Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ekspertsykehuset

Hva gjør en obduksjonstekniker?

Når politiet bestemmer at det skal foretas en rettsmedisinsk obduksjon, er formålet å påvise dødsårsaken, dødstidspunktet eller eventuelle skader som har forårsaket dødsfallet. Og nettopp her er det obduksjonsteknikeren kommer inn og gjør en viktig jobb, for å bidra til å kunne gi et svar.

En gruppe saks og en kniv
Instrumenter som brukes under obduksjon. Foto: Johanne Gyland.

Tekst av: Johanne Gyland, obduksjonstekniker, Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), OUS. Foto: Johanne Gyland, OUS.

Veien til obduksjonstekniker

Veien til dette yrket kan være allsidig, da det ikke er noen formell utdanning. De som jobber som obduksjonsteknikere har ofte litt forskjellig utdannelse, men gjerne helsefaglig bakgrunn. Noen har jobbet med patologi, andre som helsesekretær eller på laboratorium. I en stilling som obduksjonstekniker vil du først starte som en slags lærling, og får være med på obduksjoner sammen med teknikerkolleger med lang erfaring.

Bilde av Johanne Gyland.

Obduksjonstekniker Johanne Gyland.

Du kan også sertifisere deg som obduksjonstekniker. Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) tilbyr i samarbeid med Den norske patologforening (DNP) sertifisering av obduksjonsteknikere. Dette gir en sterkere faglig forankring, samt bidrar til å dokumentere og kvalitetssikre kunnskap.

En allsidig jobb

En obduksjonsteknikers hverdag består av mange forskjellige oppgaver, som ofte inngår i en turnus.  Vaktplanen kan for eksempel være at en obduserer annenhver uke og ellers har andre oppgaver.

Dette skyldes at det er en tung fysisk jobb. De ukene en ikke obduserer håndteres administrative oppgaver som å ta seg av henvendelser fra begravelsesbyråer, prester og politiet. 

Vi håndterer også logistikken med begravelsesbyråer, i forhold til inn og utlevering av kropper med tilhørende eiendeler. Det hjelpes også til i forbindelse med prøvetaking eller for eksempel når organer skal klargjøres for undersøkelse.

Rutiner

På grunn av korona tas det alltid en koronatest når en avdød kommer inn. Det gjøres i fullt smitteutstyr av en tekniker og en lege. Testsvaret kommer i løpet av et døgn. Er det hastesaker får man svar i løpet av en time med hurtigtest. Deretter gjøres en CT-skanning for å få oversikt over skader eller sykdommer. Hvis en kropp for eksempel inneholder en prosjektil, vil skanningen lette det videre arbeidet. Det gjøres også måling av kroppens vekt og høyde.

Bilde av obduksjonsrom

Obduksjonsrom. Foto: Johanne Gyland.

Dagen for obduksjonsteknikeren begynner med å gjøre klar obduksjonssalen, før alle nyankomne kropper CT-skannes. Deretter avholdes et morgenmøte. Der går legene gjennom dokumentene som er forberedt av ekspedisjonen og obduksjonsteknikerne får en kort oppsummering om dagens obduksjoner. De får også informasjon om politiet evt. skal være med for å sikre spor. Det kan dreie seg om hårprøver, fingeravtrykk eller DNA prøver. Er det en sak med ukjent ID, er politiet alltid med. Her kan vi også få hjelp av tannleger.

Det benyttes 3 obduksjonsbord, og vi utfører 6 obduksjoner per dag, med to runder ved hvert bord. Selve obduksjonen begynner med en utvendig undersøkelse, hvor kroppen sjekkes for sår, skader og arr. Denne undersøkelsen gjøres sammen med rettsmedisineren som har dokumentasjonsansvaret.

Deretter foretas en innvending undersøkelse. Det er obduksjonsteknikeren som åpner opp kroppen og tar ut organer, samt utfører prøvetakningen av for eksempel blod og urin. Det sendes alltid prøver til toksikologiavdelingen i forbindelse med en obduksjon. Organene som tas ut undersøkes av legen i forhold til eventuelle unormaliteter.

Når obduksjonen er utført, legger obduksjonsteknikeren organene tilbake og syr igjen kroppen. Deretter vaskes kroppen med såpe og håret sjamponeres. Som regel ser kroppene finere ut når den leveres ut, enn når den kom inn. Obduksjonsteknikeren gjør seg flid med å rekonstruere skadene.

Det hender at pårørende ønsker å se sine avdøde. Når dette skjer, er det prestene som ordner med syning. De tar da kontakt med pårørende, slik at de kan komme til et tilhørende kapell.

Hvem passer til et slikt yrke?

For å fungere som obduksjonstekniker bør en ikke være redd for blod og kroppsvæsker, samt sterke lukt og sanseinntrykk. Du bør kunne legge fra seg jobben når du går hjem og ha robust psyke og god fysisk helse. For å skape og opprettholde et godt arbeidsmiljø, er det viktig at kolleger er flinke til å snakke sammen om dagens inntrykk og ha en positiv innstilling. Dette gjøres ved og aktivt tilstrebe et godt humør og god stemning gjennom dagen.

De sakene som gjør sterkest inntrykk er barneobduksjoner eller saker hvor personen har preget nyhetsbildet.  Nyhetssaker bidrar til en historie som gjør at man kan føle større kjennskap til avdøde. Da kan saken oppleves litt nærere og mer personlig.

Pent stell

Det er viktig at vi gjør den avdøde så fin som mulig. Derfor setter obduksjonsteknikerne sin ære i å gjøre kroppen så presentabel som mulig. Kroppen lukkes og stelles pent. Det skjer ved bruk av en pen søm når vi syr igjen kroppen. Her tas det hensyn til om det er barn eller voksen.

Det sitter kanskje noen i andre enden som ønsker å se sin avdøde slektning, så dette er viktig. Den avdøde kles da opp slik at de ser mest mulig naturlig ut. Det kan også være pårørende som har feil oppfatning av obduksjon, og at de derfor ikke ønsker syning. Da skal de vite at obduksjonsteknikeren gjør det de kan for å få et pent sluttresultat etter den rettsmedisinske undersøkelsen.

Les mer om sertifiseringsordning for obduksjonsteknikere.

Her kan du lese mer om Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved OUS.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!


 

Sist oppdatert 27.04.2023