PATHWAY: Children's PATHWAYS After Trauma for Health and Well-being through Adolescence and Young adulthood

PATHWAY - Barndomstraumer, helseplager og helsehjelp gjennom utviklingsløpet

Unge i mange vestlige land rapporterer om mer smerter, psykiske vansker og høyere forbruk av medisiner mot smerter, angst og søvnvansker enn tidligere. Hvordan ser dette ut i Norge? Er barn og unge utsatt for barndomstraumer særlig utsatt, og i hvilken grad får de den helsehjelpen de trenger gjennom utviklingsløpet?

Om studien

Vi studerer betydningen av barn og unges erfaringer med vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre potensielt traumatiske hendelser for utvikling av somatiske helseplager, bruk av smertestillende og andre vanedannende medisiner, samt risiko for avhengighet og andre psykiske lidelser gjennom ungdomstid og ung voksen alder. Kunnskap fra studien er avgjørende for utvikling av nyttige tiltak for unge med særlig høy risiko for skadelige utviklingsløp.Unge voksne med kroniske smerter, alkoholproblemer, annen rusavhengighet og psykiatriske lidelser forteller ofte om barndomstraumer. Til tross for at det finnes god behandling for traumatiske barndomshendelser, har helsetjenestene ofte utfordringer med å følge opp denne høyrisikogruppen med stort behov for helsehjelp. Mangel på kunnskap om hvordan barndomstraumer påvirker barn og unges helse, hjelpebehov, bruk av smertestillende og andre vanedannende medisiner, samt deres tilgang til helsehjelp gjennom utviklingsløpet, vanskeliggjør forbedring av nåværende praksis.

Studien benytter et unikt prospektivt design for å kunne følge barn og unge gjennom barndomsårene, ungdomsårene og inn i ung voksen alder (alder 0-34 år, fra 2004-2021), muliggjort ved kobling av data fra ungdom som deltar i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) mot individuelle høykvalitetsdata fra nasjonale helseregistre.

Studien gir kunnskap om betydningen av barndomstraumer for utvikling av ulike helseplager, bruk av medisiner og tilgang til helsetjenester gjennom utviklingsløpet med målsetting om å identifisere sentrale hindre og suksessfaktorer for sunne utviklingsløp for barn og unge utsatt for barndomstraumer.

Les mer om studien her og på ClinicalTrials.gov.

Følgende delprosjekter inngår i PATHWAY:

Psykisk sykdom og rusproblemer er to av de største helseutfordringene blant barn og unge som vokser opp i dagens samfunn. Alkohol er blant rusmidlene som er lettest tilgjengelig og hyppigst brukt, spesielt i overgangen fra ungdomstid og inn i ung voksen alder. I tillegg har de siste årene vært preget av en økende bekymring rundt reseptbelagte medisiner for smerter, angst og søvnvansker til barn og unge.

Til tross for en relativt restriktiv forskrivningspraksis av medisiner sammenlignet med mange andre land, som for eksempel USA, ser vi også i Norge en bekymringsfull trend og tegn til økende forbruk. Slike medisiner er i dag blant de vanligste medikamentene primærleger og andre forskriver til unge.

Kunnskap om forbruk av alkohol og slike medisiner blant unge er viktig, da hyppig bruk kan medføre alvorlige, langvarige negative konsekvenser for individ og samfunn, inkludert forverring av smertetilstander, utvikling av avhengighet og frafall fra skole og arbeidsliv. Kunnskap om tidlige risikofaktorer og mulige årsaksmekanismer er avgjørende for utvikling av gode, effektive tiltak. Likevel har forskning i liten grad klart å identifisere hvorfor barn og unge får forskrevet vanedannende medisiner de i utgangspunktet ikke skal ha, og hvorvidt noen grupper barn og unge mottar uforholdsmessig mye smertestillende og drikker mer alkohol sammenlignet med andre, med de potensielt negative langsiktige konsekvensene økt forbruk kan ha for sykelighet og avhengighet.

Barn og unge bruker reseptfrie smertestillende ofte, og bruken blant unge er økende. Smertestillende medisiner er også blant de legemidlene unge hyppigst får på resept. Kunnskap om bruk av smertestillende medisiner blant unge er viktig, da hyppig bruk kan medføre langvarige negative konsekvenser for individ og samfunn, inkludert forverring av smertetilstander. For enkelte smertestillende medisiner er det også risiko for utvikling av avhengighet, og langvarig bruk av slike medisiner er forbundet med frafall fra skole og arbeidsliv.

Forskning har så langt i liten grad identifisert grupper av barn og unge som kan ha spesielt høy risiko for hyppig bruk av smertestillende. Kunnskap om tidlige risikofaktorer og mulige årsaksmekanismer er avgjørende for utvikling av gode, effektive tiltak for å hjelpe unge med behov for smertelindring.

Barn og ungdom utsatt for barndomstraumer har høy risiko for å utvikle psykiatriske lidelser og rusmisbruk. Samtidig som det finnes god behandling, er behovet for helsehjelp høyt, og helsetjenestene har store vansker med å følge opp denne høyrisikogruppen. Mangel på kunnskap om hvordan barndomstraumer påvirker barn og unges psykiske helse, hjelpebehov og tilgang til helsehjelp gjennom utviklingsløpet, vanskeliggjør forbedring av nåværende praksis.

Bakgrunnsinformasjon

Forskere, statistiker og annen forskningsstøtte ved NKVTS og OUS samarbeider tett med forskere og personell ved Folkehelseinstituttet og HUNT forskningssenter for å sikre høy kvalitet av data og analyser, transparens i presentasjon av resultater og valide konklusjoner. Studiens praksisnære, tverrfaglige team vil utarbeide anbefalinger for å fremme tilgang til behandlingsløp som bidrar til god helse gjennom utviklingsløpet etter barndomstraumer.

Forsknings- og dataansvarlige institusjoner

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Oslo universitetssykehus (OUS)

Forskningsetikk

Vold og helseplager hos ungdom REK# 2017/2229, NSD/SIKT #735966

Finansiering

2020-2024

En pille for smerten? Bruk av smertestillende, vanedannende medikamenter og utvikling av psykisk sykdom hos unge, (#802001 | DAM)
Killing pain? Use of painkillers, addictive drugs and the development of psychiatric illness in adolescents, (#2020059 | Helse Sør-Øst, Forskningsprosjekter (ihelse.net))

2024-2027

PATHWAYS: Pathways After Trauma for Health and Well-being Among Young people in Services, (# 2024086 | Helse Sør-Øst)

Prosjektdeltagere

Prosjektgruppe En Pille for Smerte?/Killing Pain?

Prosjektleder Synne Øien Stensland, NKVTS, OUS
John Anker Zwart, OUS, UiO
Kjersti Storheim, OUS, OsloMet
Grete Dyb, UiO, NKVTS
Helene Flood Aakvaag, NKVTS
ToRe Wentzel-Larsen, RBUP, NKVTS
Akiah Ottesen, NORMENT
Svetlana Skurtveit, FHI
Marte Handal (2020-2022), FHI
Helle Stangeland, NKVTS, PhD-kandidat En pille for smerten?
Monica Baumann-Larsen, OUS, PhD-kandidat Killing Pain?

Prosjektgruppe PATHWAYS

Prosjektleder Synne Øien Stensland, NKVTS, OUS
John Anker Zwart, OUS, UiO
Kjersti Storheim, OUS, OsloMet
Helle Stangeland, OUS
Monica Baumann-Larsen, OUS
Grete Dyb, UiO, NKVTS
Helene Flood Aakvaag, NKVTS
Kristin Alve Glad, NKVTS
Kate Porcheret, NKVTS
Kristina Bondjers, NKVTS
ToRe Wentzel-Larsen, RBUP, NKVTS
Akiah Ottesen, NORMENT
Svetlana Skurtveit, FHI
Egil Kjerstad, NORCE

Datakilder

Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). HUNT forskningssenter har gjennomført fire befolkningsundersøkelser i Trøndelag i det som er Norges største samling av helseopplysninger i en befolkning. Deltakerne i HUNT er fra 13 år og oppover, der deltakere mellom 13 og 19 år deltar i en undersøkelse tilpasset ungdommer (ung-HUNT). I den tredje og fjerde undersøkelsen (ung-HUNT 3, 2006-2008 og ung-HUNT4, 2017-2019) ble ungdom spurt om opplevelser av vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre potensielt traumatiske hendelser i tillegg til spørsmål helse og funksjon og et klinisk hodepineintervju.
Norsk pasientregister (NPR). Norsk pasientregister omfatter data om alle som har mottatt eller venter på behandling gjennom spesialisthelsetjenesten i Norge fra og med 2008.
Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). I KUHR registreres refusjonskrav fra behandlere og helseinstitusjoner på kommunalt nivå, herunder fastlege, legevakt og helsestasjon.
Legemiddelregisteret/Reseptregisteret (NorPD). Legemiddelregisteret omfatter data om alle reseptbelagte medisiner som er hentet ut i norske apotek fra 2004 til dags dato. Metode for kryptering av identitet ble endret i 2022, og registeret endret samtidig navn fra Reseptregisteret til Legemiddelregisteret.

Publikasjoner i PATHWAY

Stangeland, H., Aakvaag, H.F., Baumann-Larsen, M., Wentzel-Larsen, T., Ottesen, A., Zwart, J.A., Storheim, K., Dyb, G. & Stensland, S.Ø. (2023, under review in British Journal of Psychiatry Manuscript ID: BJPsych-23-0648). Prevalence and risk of psychiatric disorders in young people: a prospective cohort study exploring the role of childhood trauma (The HUNT Study).
Baumann-Larsen, M., Zwart, J. A. H., Dyb, G. A., Wentzel-Larsen, T., Stangeland, H., Storheim, K., & Stensland, S. Ø. B.(2023). Killing pain? A prospective population-based study on trauma exposure in childhood as predictor for frequent use of over-the-counter analgesics in young adulthood. The HUNT study. Psychiatry Research. doi:1016/j.psychres.2023.115400
Baumann-Larsen, M., Dyb, G. A., Wentzel-Larsen, T., Zwart, J. A. H., Storheim, K., & Stensland, S. Ø. B.(2023). Exposure to traumatic events and use of over-the-counter analgesics in adolescents: cross-sectional findings from the Young-HUNT study. BMJ Open, 13(3). doi:1136/bmjopen-2022-066058
Baumann-Larsen M, Storheim K, Stangeland H, Zwart JA, Wentzel-Larsen T, Skurtveit S, Dyb G, Stensland SØ. Childhood trauma and the use of opioids and other prescription analgesics in adolescence and young adulthood. The HUNT Study. Pain. 2023 Dec 20. doi: 10.1097/j.pain.0000000000003131. Epub ahead of print. PMID: 38126936.
Stangeland H, Aakvaag HF, Baumann-Larsen M, Wentzel-Larsen T, Storheim K, Zwart JA, Dyb G, Stensland SØ. Problematic alcohol use in young adults exposed to childhood trauma: The Trøndelag Health (HUNT) Study. J Trauma Stress. 2023 Sep 4. doi: 10.1002/jts.22965. Epub ahead of print. PMID: 37665694.
Stangeland, H., Handal, M., Skurtveit, S. O., Aakvaag, H. F., Dyb, G. A., Wentzel-Larsen, T., . . . Stensland, S.et al. (2022). Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-12. doi:1007/s00787-022-02066-8