Vilkår for å idømme tidsbestemt dom til tvungent psykisk helsevern
Ved lovendring av 29. april 2016 ble virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene utvidet med virkning fra 1. oktober 2016. Etter lovendringen kan gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art kvalifisere til dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. For å idømme tidsbestemt særreaksjon må retten ta stilling til strafferettslig utilregnelighet, behovet for samfunnsvern, handlingens alvor og gjentakelsesfare jf. straffeloven (2005) § 20 annet ledd bokstav a eller b.
Det skal legges til grunn en høy terskel for å idømme tidsbestemt særreaksjon. Det bør bare være aktuelt dersom konsekvensene av at lovbruddene får fortsette er så omfattende og merkbare at det fremstår som urimelig om samfunnet ikke skulle ha mulighet til å verne seg. Det må også legges vekt på hva slags tilbud samfunnet ellers har å gi lovbryteren, for eksempel gjennom psykisk helsevernloven.
Grunnvilkåret for å idømme tidsbestemt særreaksjon er at den tiltalte har begått lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, jf. straffeloven (2005) § 62 annet ledd. Vilkåret angir den nedre terskelen for hvilke lovbrudd som skal møtes med en særreaksjon, og kravet om gjentagelse markerer at det må dreie seg om mer enn ett lovbrudd.
Straffeloven (2005) § 62 annet ledd angir to øvrige vilkår for tidsbestemt særreaksjon. Det andre vilkåret er at faren for nye lovbrudd er særlig nærliggende. Kravet om gjentagelsesfare er her det samme som ved alvorlige lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller utsetter disse rettsgodene for fare. I nytt tredje ledd heter det seg at ved vurdering av gjentagelsesfaren skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt med lovbryterens øvrige atferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler.
Det tredje vilkåret er at andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige. Det er et vilkår at det har blitt forsøkt andre tiltak som for eksempel frivillig behandling i henhold til psykisk helsevernloven, rus og avhengighetsbehandling med mer.
Gjennomføringen av tidsbestemt dom til tvungent psykisk helsevern
Føringer for gjennomføringen er noe annerledes for tidsbestemt dom, enn ved tidsubestemt særreaksjon, da hensynene til samfunnsvern og behandling her er likestilt. Etter bestemmelsens ordlyd har samfunnsvernhensynet under gjennomføring av tidsbestemt særreaksjon ikke prioritet foran behandlingshensynet i de tilfeller hvor de to hensyn trekker i ulik retning, jf. psykisk helsevernloven § 5-3 annet ledd.
Opphør av en tidsbestemt dom til tvungent psykisk helsevern
Ved tidsbestemt særreaksjon opphører dommen etter tre år.
I gjennomføringsperioden kan det også begjæres opphør 6 måneder etter at overføringsdommen eller dom som nekter opphør, er endelig. Påtalemyndigheten kan beslutte opphør til enhver tid, jf. straffeloven (2005) § 65 tredje og fjerde ledd.
Les mer om opprettholdelse og opphør av særreaksjonen her.