Varslingplikten er hjemlet i psykisk helsevernloven § 5-6c.
Varslingsplikten gjelder informasjon om
- ved ny dom
- ved overføringer
- ved opphør
- ved permisjoner
- ved unndragelse (rømninger/uteblivelse)
Varslingsplikten gjelder så langt fornærmede eller etterlatte ønsker å bli varslet og så langt hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. I tillegg må varselet anses å være "av betydning" for fornærmede/etterlatte. Det skal legges stor vekt på fornærmedes og etterlattes eget syn på betydningen av å få et varsel. Dersom fornærmede/etterlatte ønsker å bli varslet vil vurderingstema for den faglige ansvarlige være som følger:
- forholdet mellom partene
- geografisk avstand mellom partene
- sannsynlighet for at partene skal påtreffe hverandre
- domfeltes sikkerhet
Terskelen for ikke å etterkomme fornærmede/etterlattes ønske om varsling er høy.
Det er den faglige ansvarlige for gjennomføringen som i vedtaks form skal ta stilling til om det skal varsles. Den domfelte, fornærmede og dens etterlatte kan påklage vedtaket til fylkesmannen.
Fornærmede og etterlatte har mulighet til å endre stilling mht. varsling når som helst og underrette den faglige ansvarlige om dette.
Hvem er definert som fornærmet og etterlatt?
Etterlatte i særreaksjonssaker defineres som avdødes ektefelle/samboer, barn, foreldre og søsken. Det anses som tilstrekkelig at kun én av de etterlatte varsles.
Maler for varsling av fornærmede og etterlatte
Klinikk psykisk helse og avhengigher ved Oslo universitetssykehus har utarbeidet en prosedyre for varsling av fornærmede og etterlatte*. Denne er tilgjengelig på klinikkens nettsider og kan brukes av fagpersonell ved alle sykehuset i landet.
Klikk her for klinikkens prosedyre for Varsling av fornærmede og etterlatte.
*Prosedyren baserer seg på prosedyren som tidligere er utarbeidet ved Regional sikkerhetsavdeling.