Ergoterapeutens del av opplæringsprogrammet

​Ergoterapeutens del av «Tverrfaglig kunnskapsbasert opplæringsprogram for ungdom med barneleddgikt, Juvenil idiopatisk artritt (JIA)».

Barneleddgikt kan føre til nedsatt muskelstyrke og leddbevegelighet grunnet hevelse, stivhet eller smerter i ledd. Noen opplever også utfordringer med slitenhet og redusert energi. Disse symptomene varierer ofte fra dag til dag. Det kan begrense evnen til å utføre aktiviteter og påvirker deltakelse i hverdagslivet.

Opplæringsprogrammet ble utviklet i 2016 som en del av det tverrfaglige prosjektet «Kunnskapsbasert opplæringsprogram for ungdom med barneleddgikt». Det består av én del for sykepleier, én del for fysioterapeut og én for ergoterapeut. Opplæringen skal ruste ungdommen til å tenke løsningsorientert om hverdagens utfordringer. Et nøkkelpunkt er å skape trygghet knyttet til det å leve med en kronisk sykdom.

Hensikten med ergoterapidelen av opplæringen er å gjøre ungdommen mest mulig selvhjulpen, aktiv og deltagende i hverdagen. Ergoterapeuten skal ha en veiledende rolle med fokus på ungdommenes ressurser.

Hverdagen er utgangspunktet for opplæringen, for eksempel en helt alminnelig skoledag som ungdommen selv kan beskrive. På den måten blir ungdommen selv en aktiv deltager i dialogen og man kan sammen avdekke ressurser og hvilke sykdomskonsekvenser som eventuelt begrenser.

Målet med opplæringen er at ungdommen selv kan ta kontroll, ta gode beslutninger og oppleve mestring av egen sykdom.

Opplæringen er organisert som en flippover med bilder og tekst samt samtaleveiledning til ergoterapeuten i stikkords form på terapeutens side av hvert ark.

Ergoterapidelen av opplæringsprogrammet er inndelt i ni kategorier. Her er kategoriene presentert med stikkord:

1. Ergoterapi – hva er det? Beskrivelse av ergoterapi og hva ergoterapeut
    kan bidra med.
2. Aktivitet og daglige gjøremål – hva er det? Hva tenker du om det?
    Aktivitetsfokuset i ergoterapi. Hvorfor aktivitet er viktig. Hva liker du å
    gjøre? Hva er viktig for deg? Hva kan være utfordrende?
3. Deg og din hverdag. Hva opplever du å trenge hjelp til for å mestre din
    hverdag? Tenk en SMART plan (spesifikt, målbart, akseptabelt, realistisk,
    tidsbestemt).
4. Hjem. Aktivitet i hjemmet før og etter skole. Lekser, mat, hvile, søvn,
    døgnrytme, sosialt samvær med familie og venner.
5. Skole. Skolevei og skolehverdagen. Utforming av omgivelser. Friminutt,
    skoleturer og gym.
6. Fritid. Hva liker du å gjøre? Hva tenker du om å delta? Hva ønsker du?
    Noe som er vanskelig?
7. Deg og dine aktiviteter – aktivitetsprioritering. Ved slitenhet og lite
    energi. Svingninger i sykdomsforløpet. Se på hvordan uken ser ut, hva
    som tar energi og hva som gir.
8. Håndfunksjon. Kartlegge bevegelsesutslag og styrke, stivhet og smerte.
    Utførelse av aktiviteter. Grepstilpasninger, øvelser, ortoser.
9. Sittestilling. Arbeidsplassen i klasserommet/lekseplassen. Hva fungerer
    og hva fungerer ikke? Hensiktsmessig sittestilling.

Huskeliste for terapeuten:

• Har du tilstrekkelig bakgrunnskunnskap om sykdommen og
   opplæringsemnene?
• Er det satt av nok tid?
• Innbyr omgivelsene til trygge rammer?
• Hvem skal delta på opplæringen? Ungdommen alene, deler av den med
   og uten forelder? Husk å spørre!
• Vær til stede og vær empatisk.

Viser også til fysioterapeut og sykepleier sine opplæringsprogram og ellers til gjeldende faglige anbefalinger.