Hva er psykomatiske tilstander?

Psykosomatiske tilstander er en samlebetegnelse på en rekke kroppslige plager og er vanlig blant barn og unge. Eksempler kan være langvarig hodepine, mageplager, kvalme, svimmelhet, utmattelse, konsentrasjonsvansker, kramper, lammelser og sanseforstyrrelser. Selv om medisinsk utredning ikke avdekker bakenforliggende, påvisbar sykdom, er ikke symptomene lenger medisinsk uforklarte. Tilstandene er et resultat av biologiske, psykologiske og sosiale (biopsykososiale) faktorer i komplekst samspill. Hvilke faktorer som bidrar i dette varierer imidlertid mellom individer.

Tilstandene er ofte relatert til belastende livshendelser, psykologisk stress, angst og depresjon, men også somatisk sykdom, infeksjoner og skader. Når man utsettes for intense, langvarige eller tilbakevendende belastninger, kan det oppstå en vedvarende ugunstig aktivitet i kroppens stressreguleringssystemer. Det ser ut til at dette kan gi økt risiko for utvikling av symptomer som vi her snakker om. Symptomene som oppstår reflekterer forstyrrelser i kroppens nevrofysiologiske regulering.

For mer informasjon, se Somatiske symptomtilstander hos barn og unge – Fra ny viten til klinisk praksis

(Helgeland H, og Gjems S. i Tidsskrift for norsk psykologforening, 1. september 2020)

Symptombildene varierer fra pasient til pasient. Noen erfarer rene smerte- eller utmattelsestilstander, mens de fleste erfarer et sammensatt symptombilde med for eksempel smerter, utmattelse, svimmelhet, lysskyhet og/eller lammelser. Noen utvikler angst og depressive symptomer. Det er vanlig at symptombildet endrer seg over tid både mht nærvær av symptomer og symptomintensitet.

Selv om de fleste barn og unge har god prognose, erfarer noen alvorlige konsekvenser i form av andre kroppslige og emosjonelle symptomer, redusert fysisk og sosial fungering, redusert livskvalitet og økt forbruk av helsetjenester. Erfaring tilsier at tidlig diagnostikk og behandling bedrer prognosen, og forebygger et langtrukkent forløp.

Over tid har det oppstått et virvar av ulike betegnelser for tilstandene vi snakker om her, både i litteratur, klinikk og i befolkningen. Betegnelsene psykosomatiske symptomer/tilstander, funksjonelle somatiske symptomer/tilstander, sammensatte symptomtilstander angir således det samme. Betegnelsen «medisinsk uforklarte symptomer» er misvisende. Ny viten har bidratt til at tilstandene vi snakker om her ikke lenger er uforklarlige. Til tross for at forskning har kommet langt, gjenstår det fortsatt et stort arbeid i forhold til den kliniske virkeligheten, som er den pasienter og pårørende møter. Mange pasienter opplever "å falle mellom to stoler"- de hører ikke hjemme verken i somatikken eller i psykiatrien. Dessverre blir noen kasteballer mellom fastlege, barnelege og ulike fagpersoner i psykisk helsevern, uten at noen tar ansvaret for god, helhetlig utredning og behandling.

I diagnosesystemet som brukes i Norge (ICD-10; International Classification of Disorders) klassifiseres de psykosomatiske tilstandene som regel under diagnosene

• Dissosiative (konversjons) forstyrrelser (F44; lammelser, gangforstyrrelser, balanseproblemer, synsforstyrrelser/-tap, sensibilitetstap) og
• Somatoforme tilstander (F45; smertetilstander [hodepine, magesmerter, muskel-/skjelettsmerter], pustevansker, hjertebank, svimmelhet og kvalme).