Kondylomer (Kjønnsvorter)
Tilbake til praktiske anbefalinger
Kondylomer forårsakes av HPV (humant papilloma virus). Det finnes over 40 genotyper som kan gi anogenitale vorter. Vanligste årsak til synlige vorter er HPV 6 og 11. Synlige vorter er ufarlige og utvikler seg ikke til kreft. Det finnes også onkogene genotyper (bl.a. HPV 16 og 18), men disse gir ikke synlige vorter.
Funn: verrukøse eller papuløse lesjoner oftest 1-5 mm i diameter. Multiple vorter kan konfluere til større plakk. Vortene har vanligvis samme farge som huden, men de kan også være pigmenterte. Kan forekomme hvor som helst på anogenital hud, men vanligst på steder der hud/slimhinne traumatiseres i forbindelse med samleie. Perianale kondylomer er vanlig selv om man ikke har hatt analsex. De fleste som smittes med HPV får en subklinisk infeksjon uten synlige vorter.
Symptomer: vanligvis lite symptomer utover det kosmetiske. Noen kan ha litt kløe.
Inkubasjonstiden varierer fra 2 mnd til over 1 år, kortere hos kvinner enn hos menn.
Differensialdiagnoser:
- Mollusker kan likne glatte, papuløse kondylomer og er en godartet virusinfeksjon. Forsvinner uten behandling i løpet av noen mnd («navle» sentralt i lesjonen)
- Normale forandringer må ikke forveksles med kondylomer (underdiagnostikk bedre enn overdiagnostikk);
- penile papler (spicula glandis) sitter rundt kanten av glans
- Fordyce spots (talgkjertler) på penis/scrotum
- vestibulær papillomatose hos kvinner kan ligne vorter
Hvis man er i tvil, er det viktig å utelukke premaligne og maligne tilstander som VIN (vulva intraepitelial neoplasi), AIN (anal intraepitelial neoplasi) eller PIN (penil intraepitelial neoplasi). Blødning eller atypisk utseende vorter, inkludert ulcerasjon eller infiltrasjon i dermis, kan gi mistanke om malignitet. Det må da henvises til dermatovenerolog, gynekolog, urolog eller kirurg (avhengig av størrelse og lokalisasjon) for biopsi. En sjelden variant av HPV 6/11 er Buschke-Lowenstein tumor, eller kjempekondylom, som har et lavgradig malignitetspotensiale og krever kirurgisk behandling. Bowenoid papulose (BP) kan likne pigmenterte, papuløse vorter (oftest multiple). BP responderer dårlig på behandling, men går oftest i spontan regress i løpet av et år. Bør henvises hudlege for riktig diagnose og ev. biopsi (funn identisk med udifferensiert PIN).
Behandling:
Uten behandling forsvinner vortene etter hvert av seg selv uten arrdannelse.
Førstevalg dersom behandling er ønskelig, er lokalbehandling med Condyline (podofyllotoksin) liniment eller Aldara (imiquimod) krem. Disse midlene skal ikke brukes i skjeden eller under graviditet.
Condyline påføres vortene morgen og kveld i 3 dager, deretter pause på 4 dager, hvorpå behandlingen kan gjentas.
Aldara påsmøres tre kvelder ukentlig (hver annen kveld) i inntil 16 uker. Aldara skal brukes med forsiktighet ved kondylomer på indre blad av forhuden pga. risiko for arrdannelse og ev fimose.
Hvis man har tilgang til kryo, kan man forsøke kryobehandling, som kan gjentas med 1-2 ukers intervall eller man kan gi en kryobehandling og deretter fortsette hjemmebehandling med Condyline ellerAldara. Kryobehandling kan gi forbigående blemmedannelse/sår og mulighet for vedvarende hypopigmentering. Ved behandlingsresistente vorter kan ev henvisning til laserbehandling vurderes.
Vaksine: det finnes to gode vaksiner mot HPV; Gardasil 9 og Cervarix. Begge gir god beskyttelse mot de vanligste onkogene HPV-typene 16 og 18. HPV-vaksine (Cervarix) gis i barnevaksinasjonsprogrammet skoleåret barna (gutter og jenter) fyller 12 år. Gardasil 9 gir også beskyttelse mot synlige kondylomer. Vaksinasjon kan gis senere og er vist å ha effekt
selv lenge etter seksuell debut. Vaksinen må da betales av pasienten. Kvinner som er vaksinert mot HPV, bør uansett følge anbefalingene for cytologiscreening fra Livmorhalsprogrammet (se link her
Kilder:
International Union against sexually transmitted infections (IUSTI);
Dokument-og fagansvarlig:
Trine Kjus Brumoen, overlege, Olafiaklinikken.
Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.
Sist oppdatert 10.01.2023