Syfilis

Tilbake til praktiske anbefalinger

Syfilis er forårsaket av bakterien Trepomema pallidum og kan overføres ved direkte kontakt mellom slimhinner seksuelt (også ved oralsex), via blod eller fra mor til barn (intrauterint) og er meget smittsom. Sykdommen inndeles i ulike stadier; primær, sekundær, nevrosyfilis, latent (tidlig/sen) og tertiær (les mer om syfilis i ehåndboka; https://ehandboken.ous-hf.no/document/51214/fields/23).
Infeksjonen er relativ sjelden i Norge, men insidensen er økende blant menn som har sex med menn (msm). Derfor bør alle msm screenes (serologi) for syfilis.

Ved uømt sår anogenitalt eller oralt (ved klinisk mistanke og/eller herpesprøven er negativ);

Ta prøve fra såret til PCR på syfilis samt blodprøve (NB serologi kan være negativ tidlig i forløpet og bør gjentas hvis negativ, sikker blodprøve etter 3 mnd). Ved pos PCR fra såret/pos serologi henvis pasienten hvis mulig til infeksjonsmedisinsk- eller venerologisk poliklinikk med tentativ diagnose «primær genital syfilis».

Positiv syfilisserologi hos asymptomatisk pasient (laboratoriet skriver som regel hvordan de vurderer resultatet hvis det er gitt gode anamnestiske opplysninger på rekvisisjonen);

Spør pasienten om vedkommende er blitt behandlet for syfilis tidligere – dersom «nei» eller «vet ikke» så undersøk om det foreligger en negativ syfilistest innen siste 12 mnd. Hvis negativ test innen siste 12 mnd, henvis pasienten (hvis mulig) til infeksjonsmedisinsk- eller venerologisk poliklinikk for behandling med diagnosen «tidlig latent syfilis». Smitten må ha skjedd i løpet av det siste året og pasienten skal da ha kun en behandling med Tardocillin 2.4 mill IE i.m.
Dersom det ikke foreligger en negativ test innen det siste året blir diagnosen «sen latent syfilis» (pasienten har ingen symptomer og smittetidspunktet er ukjent). Pasienten må da ha 3 injeksjoner (Tardocillin 2.4 IE i.m.) med 1 ukes intervaller (7 d +/- 1 dag). Dersom henvisning ikke er mulig av praktiske årsake, les mer under:

Praktisk gjennomføring av syfilisbehandling med Tardocillin.

1. Navn på behandlingen
Tardocillin 1200/benzatinpenicillin/penicillin G

2. Kort beskrivelse av behandlingen
Behandling av syfilis skal som hovedregel gjøres i spesialiteten infeksjonsmedisin, nevrologi eller venerologi, men noen ganger kan det være forhold som gjør at dette ikke er mulig.
Penicillin G i.m. er førstevalget ved behandling av syfilis. Effekten av andre antibiotika er dårligere dokumentert og brukes helst kun dersom pasienten har sikker penicillinallergi (se eget infoskriv om «mistanke eller bekreftet syfilis»).

Tardocillin 1200 og er et langtidsvirkende antibiotikum som inneholder benzatinpenicillin (penicillin G) tilsatt lokalbedøvelse (Lidokain). Medikamentet er ferdigblandet og klar til bruk. Ett hetteglass inneholder 1.2 mill IE og det trengs to hetteglass til en behandling med 2.4 ml IE i.m. Medisinen er på registreringsfritak i Norge.

3. Fremgangsmåte og administrering

Ansvarlig lege avgjør om pasienten skal ha en eller tre behandlinger (avhengig av stadium; se eget infoskriv om «mistanke eller bekreftet syfilis»). Skal det gis tre behandlinger må disse gis med en ukes mellomrom +/- 1 dag. En behandling består av en injeksjon med 1.2 ml IE (dvs et hetteglass) i hver setemuskelatur (tilsammen 2.4 ml IE i.m.).

Tardocillin 1200 er en ferdig utblandet suspensjon som skal ristes kraftig i ca. 1 minutt for å fordele/distribuere de suspenderte partiklene før suspensjonen tas ut av flasken. Ettersom Tardocillin 1200 er en suspensjon skal kun kanyler med stor innvendig bredde (diameter 0,9 mm) brukes.

Tardocillin skal kun administreres som dype intramuskulære injeksjoner, fortrinnsvis i øvre, ytre kvadrant av setemusklaturen (gluteus maximus) i retning av hoftekammen (crista iliaca). Det skal aspireres før man injiserer legemiddelet for å forsikre at kanylen ikke er i en blodåre. Hvis blod eller misfarging sees i sprøyten, skal Tardocillin ikke injiseres, men kanylen trekkes ut og sprøyten kastes. En ny dose Tardocillin administreres så på et nytt sted ved hjelp av ny sprøyte og ny kanyle. Tardocillin skal injiseres langsomt (over ca. 1 minutt) med jevn hastighet for å unngå blokkering av kanylen. Varier injeksjonsstedet når dosen gjentas. Injeksjon av legemidlet skal avbrytes hvis pasienten klager over sterke, umiddelbare smerter på injeksjonsstedet.

4. Bivirkninger og komplikasjoner

Den vanligste bivirkningen er ømhet og ubehag ved injeksjonsstedet, men allergiske reaksjoner kan forekomme. Informer pasienten om at vedkommende noen timer etter første injeksjon kan oppleve influensalignende symptomer med høy feber, frysninger, uvelhetsfølelse, muskel- og leddsmerter, hodepine og rask hjerterytme. Dette kalles en Jarisch-Herxheimers reaksjon og skyldes frigjøring av toksiner pga. massedød av syfilisbakterien (Treponema pallidum). Symptomene går over av seg selv, men kan om nødvendig dempes med Paracetamol og NSAIDS.

5. Ofte stilte spørsmål

Hvor får jeg tak i medisinen?

Medikamentet blir klargjort og gitt av lege eller sykepleier. I noen tilfeller må pasienten selv hente den ut på et apotek før behandling. Dette gjelder i hovedsak når behandlingen blir gitt utenfor spesialisthelsetjenesten.

Hva er prisen?

Undersøkelse, behandling, legemiddelbehandling og kontroll av allmennfarlige smittsomme sykdommer skal være uten utgifter for pasienten, og dekkes av folketrygden.

Referanser:

E håndboka Olafiaklinikken Oslo universitetssykehus; https://ehandboken.ous-hf.no/document/51214/fields/23

International Union against sexually transmitted infections (IUSTI); https://iusti.org/guidelines-resources/

Lov om vern mot smittsomme sykdommer: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-06-26-796

Positiv syfilisserologi med samtidig klinikk/symptomer;

Ved utslett på kroppen, eventuelt også affeksjon av fotsåler og håndflater (eller andre manifestasjoner fra huden) henvis pasienten (hvis mulig) til venerologisk poliklinikk (eventuelt hud eller infeksjon) for behandling med tentativ diagnose «sekundær syfilis».

Ved nevrologiske symptomer henvis pasienten til infeksjonsmedisinsk eller nevrologisk poliklinikk for videre utredning/spinalpunksjon. Ved syn, hørsel, hjertekar – eller andre organsymptomer, henvis pasienten til angjeldende spesialitet.

Ved penicillinallergi;

Penicillindesensibilisering hvis mulig. Dersom desensibilisering ikke er mulig; doxsycyklin 100 mg x 2 i 14 dager (hvis ikke gravid) for primær, sekundær eller tidlig latent syfilis (smittet innen siste året) eller doxycyklin 100 mg x 2 i 28 dager (hvis ikke gravid) ved sen latent syfilis (over 1 år siden smitte eller ukjent smittetidspunkt).

Seksuell avholdenhet og smittesporing
Pasienten skal ikke ha noen form for seksuell kontakt under behandlingstiden. Sex må unngås frem til et eventuelt sår tilhelet og minst 14 dager etter behandling.

Smittesporing (smo) er lovpålagt gjennom smittevernlovens paragraf 3-6. Pasienten plikter å oppsøke lege ved mistanke om infeksjon, ta imot smittevernveiledning og bidra til å samarbeide om smittesporing, slik at kontakter og smittekilder blir undersøkt og behandlet.

Ved primær syfilis skal alle sexpartnere innen de siste 3 mnd identifiseres, evt. frem til 14 dager før siste negative test. Ved sekundær og tidlig latent bør alle kontakter 2 år før symptomene startet, eller 3 mnd før siste negative test undersøkes. Ved sen latent og sen syfilis skal smittesporing utføres så langt tilbake som mulig. Fast partner skal behandles uavhengig av resultatet av laboratorietesten.

Kontroll ‐ oppfølging

For å være sikker på at behandlingen har hatt ønsket effekt, utføres det kontroller med serologisk testing 3, 6 og 12 måneder etter behandling

Kilder:

Ehåndboka, Olafiaklinikken, Oslo universitetssykehus; https://ehandboken.ous-hf.no/folder/218

International Union against sexually transmitted infections (IUSTI); https://iusti.org/treatment-guidelines/

Dokument-og fagansvarlig:

Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.

Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken.

Syfilis

Syfilisbehandling med benzatinpenicillin

Bilder av utslett ved sekundær syfilis