NKSU sine resultatmål
Det overordnede målet til NKSU er at alle voksne pasienter i spesialisthelsetjenesten som er underernærte eller i risiko for å bli det, skal diagnostiseres og tilbys forsvarlig behandling.
Studier viser at om lag 30% av innlagte pasienter i norske sykehus er underernærte eller i risiko for å være det (RJ Tangvik et al, Clinical Nutrition 2015, C Henriksen et al, Food Nutr Res 2017, I Ottestad et al, Clinical Nutrition Open Science 2024). Sammenliknet med data fra disse studiene, viser tall fra Norsk pasientregister (NPR) at det er en betydelig underrapportering av underernæring (I Paur et al, Norsk Tidsskrift for ernæring 2021). Likevel bruker NKSU diagnosekoder fra NPR som resultatmål fordi disse er de eneste nasjonale tallene om underernæring som foreligger.
NKSU sine resultatmål er oppnådd når:
- Minst 90% av alle pasienter i spesialisthelsetjenesten som er underernært eller i risiko for å bli det, har aktuell ICD-10 kode.
- Forskjellene i bruk av diagnosekoder for pasienter som er underernært eller i risiko for å bli det, er utjevnet mellom helseregionene.
Helt fra NKSU ble opprettet i 2015 har det vært en økning i innrapporterte ICD-10 koder for underernæring (E43, E44 og E46 med underkoder). I 2014 fikk 1,8% av innlagte pasienter en kode for underernæring, mens andelen i 2022 var 4,6% (Figur 1A). En økning i innrapporterte ICD-10 koder for underernæring reflekterer sannsynligvis ikke en økning i faktisk forekomst, men heller økt oppmerksomhet rundt underernæring og koding.
Det er regionale forskjeller i bruk av ICD-10 koder for underernæring (Figur 1B). Helse Nord lå høyest gjennom hele perioden sett under ett. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge startet med færrest rapporterte ICD-10-koder i 2014 (Figur 1B), men begge har hatt en økning til 2022. Helse Sør-Øst har hatt den største økningen av alle helseregionene med nesten firedobling i perioden. Vi antar at de regionale forskjellene i diagnosekoder skyldes ulik kodepraksis og ikke reflekterer faktisk forskjell i forekomst av underernæring.
Illustrasjon: Oslo universitetssykehus
Vi har tilsvarende tall for poliklinikk og dagbehandling som viser at 0,4% av pasientene som kom til poliklinisk konsultasjon og 0,2% av pasientene som fikk dagbehandling fikk en ICD-10 kode for underernæring i 2022. Også for poliklinikk og dagbehandling har det vært økning i perioden og det er regionale forskjeller tilsvarende det vi ser for døgnopphold. Vi har data på dette per behandlingssted (sykehus). De som er interessert kan ta kontakt for mer detaljerte informasjon (nksu@ous-hf.no).