Medarbeidere

Her finner du kontaktinformasjon og mer om forskningen til Silje Malen Andreassen. 

Prosjekt
Kan mor trene i tvillingsvangerskap?

Bakgrunn
Fysisk aktivitet i ukompliserte svangerskap innebærer minimal risiko, og har viktige helsegevinster for både mor og barn. Friske gravide kvinner anbefales derfor å være i regelmessig fysisk aktivitet, og det er kjent at fysisk aktivitet i svangerskap kan forebygge flere svangerskapskomplikasjoner, som preklampsi, svangerskapsdiabetes og preterm fødsel. Vi vet derimot ikke om disse helsefordelene av fysisk aktivitet også gjelder for kvinner som er gravide med tvillinger, fordi tvillingsvangerskap er ekskludert fra de fleste studier som undersøker helseeffekter av fysisk aktivitet i svangerskap. Det er viktig å forske på hvordan disse svangerskapskomplikasjonene kan forebygges, og det er nødvendig å avklare hvilken rolle fysisk aktivitet har i tvillingsvangerskap. Det er ikke kjent om fysisk aktivitet øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner hos tvillinggravide, eller om det er trygt og gir helsegevinster for mor og barn.

Om prosjektet
Denne studien baseres på datamateriale fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), som er en nasjonal og prospektiv svangerskapskohort. MoBa har i perioden 1999 til 2008 inkludert over 95 000 mødre, hvor omtrent 3 200 er tvillingsvangerskap. Datagrunnlaget fra MoBa blir koblet sammen med informasjon om svangerskap og fødsel fra medisinsk fødselsregister (MFR). Deltakerne i MoBa har svart på spørreskjema hvor de har rapportert sitt fysiske aktivitetsnivå i uke 17 og 30 i svangerskapet, samt 6 og 18 måneder etter svangerskapet. I uke 17 rapporterte deltakerne også sitt fysiske aktivitetsnivå før svangerskapet.

Mål
Vi vil forsøke å beskrive det fysiske aktivitetsnivået før, under og etter tvillingsvangerskap, og undersøke om det skjer en endring i det fysiske aktivitetsnivået sammenlignet med enlinggravide. Vi vil også forsøke å identifisere noen prediktorer for fysisk aktivitet i tvillingsvangerskap. Videre vil vi undersøke om det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet i tvillingsvangerskap og risiko for preklampsi, preterm fødsel og å føde barn med for lav fødselsvekt i forhold til svangerskapslengde (SGA). Studien vil gi ny kunnskap om fysisk aktivitet i tvillingsvangerskap, og vi tror at vårt prosjekt på sikt kan bidra til at det utarbeides kunnskapsbaserte anbefalinger for et trygt fysisk aktivitetsnivå i tvillingsvangerskap. Det vil være nyttig for både den gravide selv og for helsepersonell som skal gi råd til kvinner som er gravide med tvillinger.
​ Finansiering
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam via Norske Kvinners Sanitetsforening.

Send e-post til Sukhjeet Bains

Prosjekt
Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester for endometriose, fertilitetsbehandling og hysterektomi i Norge - SEE-Endo studien

Bakgrunn og mål
Økende sosial ulikhet i helse og etnisk mangfold i Norge understreker viktigheten av bedret kunnskap om ulikheter i bruk av helsetjenester. Norsk helseatlas har tidligere vist uberettiget geografisk variasjon i bruk av gynekologisk helsetjenester i Norge.
Med SEE-Endo-studien ønsker vi å utforske sammenhengen mellom sosial og etnisk bakgrunn på kunnskap om relativt vanlige gynekologiske problemstillinger som endometriose og adenomyose, samt diagnostikk og behandling for disse tilstandene, slik som assistert reproduktiv teknologi og hysterektomi.
Studien tar også sikte på å undersøke bruken av helsetjenester for benigne gynekologiske problemstillinger blant disse pasientene.
Konsekvensene av forsinkelse i diagnose og behandling av disse tilstandene kan være alvorlige og ha langvarig innvirkning på kvinners helse.

Om prosjektet
Prosjektet består av flere arbeidspakker. I den første arbeidspakken bruker vi spørreskjemaer med tilpasning til norsk sammenheng. I de resterende arbeidspakkene benytter vi koblede registerdata fra det norske pasientregisteret og andre nasjonale registre. Resultatene fra studien kan komme kvinner, par, klinikere, forskere og helsepolitiske beslutningstakere til gode. Resultatene vil kunne gi mer kunnskap om kvinners helsekompetanse innen reproduktiv helse, sammenhengen mellom sosial og etnisk bakgrunn og bruk av helsetjenester for endometriose, adenomyose og infertilitet.

Finansiering
Postdoktorstipend fra Helse Sør-Øst RHF.​

Send e-post til Åse Ruth Eggemoen

Prosjekt
Har etniske minoritetskvinner egentlig ikke vitamin D-mangel på tross av lave verdier av serum 25(OH)D?

Bakgrunn
Vitamin D blir produsert i huden ved soleksponering, og sol er hovedkilden til vitamin D-tilførsel til mennesker, mens noe tilføres også i kosten via fet fisk, eggeplomme, tran og vitamin D-beriket mat. Den beste indikatoren for vitamin D-status er serum-25hydroxyvitamin D [25(OH)D]. Total 25(OH)D inkluderer 25(OH)D bundet til vitamin D-bindende protein (DBP) og albumin, samt fri fraksjon av 25(OH)D. Noen studier indikerer at andre etniske grupper, primært afro-amerikanere, kanskje ikke har vitamin D-mangel på tross av lav total 25(OH)D hvis biotilgjengelig (fri fraksjon og albumin-bundet) er adekvat. Denne hypotesen er støttet av at det er ulike gener som koder for vitamin D-bindende protein, vitamin D-reseptor og enzymer involvert i vitamin D-metabolismen i ulike etniske grupper. Det er ikke avklart om definisjonen av vitamin D-mangel er ulike i ulike etniske grupper. I tillegg er det ikke konsensus om definisjon av vitamin D-mangel, spesielt ikke i svangerskap. I kliniske retningslinjer er det ingen klar definisjon av optimal vitamin D-status i løpet av et svangerskap, og det er ikke anbefaling om hvordan vitamin D-mangel skal behandles i svangerskap.

Mål
Prosjektet vil gi ny kunnskap om vitamin D metabolismen i ulike etniske grupper og bidra til en bedre forståelse av sann vitamin D-mangel, både i svangerskap og postpartum. Metode Prosjektet vil bruke data fra STORK Groruddalen-studien; en populasjonsbasert studie av 823 friske gravide kvinner fra tidlig svangerskap til 3 måneder post-partum. Groruddalen har en multietnisk populasjon og 59% av kvinnene hadde ikke-vestlig etnisitet. Vitamin D-mangel, målt som 25(OH)D < 50 nmolUL, var utbredt blant de gravide kvinnene; ca 80% av kvinnene fra Asia og Afrika hadde vitamin D-mangel, men også 20% at etnisk norske kvinner hadde mangel. Vitamin D-bindende protein, direkte målt fri fraksjon av 25(OH)D og beregnet biotilgjengelig 25(OH)D i ulike etniske grupper samt genetiske varianter av vitamin D-bindende protein er sentrale parametere for å besvare forskningsspørsmålet.

Samarbeidspartnere
Avd. for allmennmedisin, institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hormonlaboratoriet, Avd. for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus
Professor Anne Karen Jenum, prosjektleder for STORK Groruddalen studien
Professor Kåre I. Birkeland, leder av studiens biobank

Send e-post til Christina Hernandez Engelhart

Prosjekt
Intermitterende auskultasjon som fosterovervåking under fødsel

Bakgrunn
Det finnes to metoder for fosterovervåking under fødsel:
1. Intermitterende auskultasjon (IA), som gjøres ved hjelp av jordmorstetoskop eller håndholdt dopplerutstyr.
2. Kontinuerlig kardiotokografi (CTG), anbefalt for risikofødende. Gjøres ved hjelp av CTG-maskin som registrerer fosterets hjerteslag og rieaktivitet kontinuerlig. Foster-EKG eller -blodprøver brukes som tilleggsmetode.
Det er klar evidens for at IA er beste metode ved lavrisikofødsler, da kontinuerlig CTG fører til flere inngrep uten at utfallene hos mor eller barn blir bedre.
Norske og internasjonale retningslinjer anbefaler IA ved lavrisiko fødsler, og CTG ved risikofødsler. Klinikere er ofte bekymret for om IA kan oppdage avvik ved fosterlyden i rett tid, som igjen fører til er overbruk av kontinuerlig fosterovervåkning hos lavrisiko kvinner i fødsel, til tross for nasjonale og internasjonale retningslinjer. Denne praksisen kan lede til uhensiktsmessige inngrep og forhindre kvinnene til å bevege seg fritt under fødsel. Ferdigheten rundt bruk av jordmorstetoskop er avtagende hos jordmødre og obstetrikere.

Forskningsspørsmål
1. Hvor nøyaktig kan fosterlydens basalfrekvens, variabilitet, akselerasjoner og deselerasjoner bli oppdaget gjennom IA? En studie som evaluerer nøyaktighet.
2. Enighet mellom klinikere i å vurdere fosterlyden med bruk av IA. En studie som evaluerer pålitelighet.
3. Utforske ferdigheter og erfaringer i bruken av jordmorstetoskop for intrapartum føtalovervåkning. Vi skal gjøre lydopptak av sekvenser av fosterlyder lyttet gjennom jordmorstetoskop og doppler. Jordmødre og leger vil bli bedt om å beskrive fosterlydfrekvensenen, og om å tolke dem som normale, avvikende eller patologiske. Det vil bli gjort «inter-rater-agreement» analyser. Vi vil gjennomføre fokusgruppeintervju av jordmødre for å utforske erfaringer med bruken av jordmorstetoskop. Intervjuene vil bli analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Studien vil tilføre viktig kunnskap om IA, - om nøyaktighet og om undersøkelsen kan gjentas med samme resultat.

Send e-post til Maria Fossli

Prosjekt
Effekt av vektendring og amming (EVA-studien) på risikofaktorer for hjerte-karsykdom

Bakgrunn
Kvinner som har født barn har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom samt diabetes type 2. Amming har en rekke positive helseeffekter for både mor og barn. For mor ser amming blant annet ut til å forebygge hjerte- og karsykdom og diabetes. Én hypotese er at amming kan redusere risikoen ved å resette kvinnens metabolisme til status før graviditet. Per dags dato har denne hypotesen ikke blitt testet eksperimentelt.
En av tre norske kvinner har overvekt eller fedme når de blir gravide, hvilket utgjør en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Studier viser også at mange kvinner legger på seg mer enn anbefalt i løpet av svangerskapet, samt har vanskeligheter med å nå før-gravid vekt etter fødsel. Dette gir en økt risiko for utvikling av overvekt eller fedme senere i livet. Tidligere studier gjennomført av vår forskergruppe har vist at et 12 ukers vektreduksjons-program er trygt og effektivt for ammende kvinner med overvekt. Programmets mål er en vektnedgang på 0,5 kg per uke og har i tillegg vist en positiv effekt på blodlipider og fastende insulin.
I løpet av en graviditet øker gradvis nivåene av kolesterol og triglyserider, samtidig med økende grad av insulinresistens. En viss resetting av de metabolske endringene skjer i tiden etter forløsning. Amming kan trolig påskynde og forsterke denne prosessen. Det er uklart om effekten av amming medieres via vektreduksjon. I et forsøk på å skille effekten av amming og vektreduksjon blir deltakerne randomisert til en av fire grupper, der de enten får ammeveiledning, deltakelse i vektprogram, begge intervensjoner eller ingen av de to behandlingene.

Mål
I PhD prosjektet ønsker vi å undersøke om amming fører til endringer i risikomarkører for hjerte-karsykdom og diabetes utover effekten av vekttap hos kvinner med BMI 25-35 før svangerskapet.

Samarbeid
Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning gjennomfører prosjektet i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Øvrige samarbeidspartnere er Cornell University, USA, Göteborgs universitet, Sverige, Örebro läns landsting, Sverige, samt Folkehelseinstituttet.​​

Send e-post til Sarah Hjorth Andersen

Prosjekt
Nyere brystkreftbehandling i Norge

Prosjektet har som målsetning å gi ny informasjon om behandling av brystkreftpasienter i Norge det siste tiåret, med spesielt fokus på nyere brystkreftbehandling.

Prognosen til brystkreftpasienter har økt betraktelig de siste tiårene. Men det er fremdeles stor variasjon i overlevelse avhengig av stadium og type brystkreft. Nye målrettede behandlinger gir håp om økt overlevelse for pasienter som tradisjonelt har hatt dårlig prognose, for eksempel pasienter med spredning eller aggressiv brystkreft. En annen strategi for å bedre prognosen er å undersøke vanlig brukte legemidler kan spille en rolle som tilleggsbehandling. Flere celle- og dyreforsøk indikere for eksempel at legemidler som beta-blokkere, statiner og metformin kan gjøre kreftbehandlingen mer effektiv, men det fins foreløpig få studier på kreftpasienter. 

Dette prosjektet består av to delprosjekter. I det første delprosjektet vil vi for første gang få et helhetlig bilde av bruk av nyere brystkreftbehandling på landsbasis i Norge. Behandlingen vil bli beskrevet i forhold til kliniske, demografiske og sosioøkonomiske variabler. Vider vil vi beskrive overlevelse hos pasienter behandlet med nyere kreftmedikamenter, i tillegg til andre helseutfall som hospitalisering, annen medikamentbruk og komorbiditet. Hvis mulig vil vi også sammenligne overlevelse hos pasienter behandlet med nyere medikamenter med lignende pasienter som ikke har blitt behandlet med de nyeste behandlingsformene. 

Det andre delprosjektet vil fokusere på de tre vanlig brukte legemidler, beta-blokkere, statiner og metformin. I dette delprosjektet vil vi evaluere om bruk av disse legemidlene sammen med standard brystkreftbehandling øker effektiviteten til behandlingen. Dette delprosjektet vil benytte «emulating target trial» metodikk som tar sikte på å etterligne randomiserte studier med observasjonelle data. Dette er en metodikk som er vist å gi mer direkte relevant klinisk informasjon, i tillegg til å redusere faren for feil som ofte kan oppstå i sånne typer studier. 

Prosjektet baserer seg på en stor kobling av flere nasjonale registre av høy kvalitet, inkludert Kreftregisteret, Legemiddelregisteret og Norsk pasientregister. 

Vi vil undersøke:
• Beskrive bruk av nyere brystkreftbehandling, overlevelse hos pasienter behandlet med nyere medikamenter i tillegg til andre helseutfordringer disse pasientene opplever.
• Estimere synergistiske effekter mellom beta-blokkere, statiner og metformin og standard brystkreftbehandling 

Samarbeidspartnere
Kreftregisteret
Folkehelseinstituttet

Send e-post til Anja Linde

Prosjekt
Subklinisk hjertesykdom blant pasienter med kronisk inflammasjon

Bakgrunn
Revmatologiske og autoimmune sykdommer er hyppigere hos kvinner. Disse sykdommene kjennetegnes ved kronisk inflammasjon, som igjen er forbundet med økt risiko for hjertesykdom. Tidligere studier har vist at biologisk immundempende behandling kan redusere risikoen for utvikling av hjertesykdom.
Subklinisk hjertesykdom gir ingen symptomer, men gir forhøyet risiko for senere utvikling av symptomatisk hjertesykdom. Subklinisk hjertesykdom kan derfor regnes som forløperen til symptomatisk hjertesykdom, men er på dette stadiet reversibelt. Revmatisk sykdom er en uavhengig risikofaktor for utvikling av subklinisk hjertesykdom. Det er fortsatt usikkerhet om hvilke faktorer som er forbundet med utvikling av subklinisk hjertesykdom blant pasienter med inflammatoriske sykdommer, og hvorvidt subklinisk hjertesykdom er reversibelt i denne pasientgruppen. Undersøkelser med tanke på subklinisk hjertesykdom hos denne pasientpopulasjonen er derfor viktig for å forebygge utviklingen av hjertesykdom.

Forskningsspørsmål
Identifisere kliniske risikofaktorer og variabler assosierte med utvikling av subklinisk hjertesykdom hos pasienter med kronisk inflammatoriske sykdommer og hvorvidt behandling med immunmodulerende medisiner reduserer risikoen for utvikling av subklinisk hjertesykdom.

Samarbeid
Finansiering fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, ved Oslo universitetssykehus og det regionale samarbeidsorganet i Helse Vest.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, og Hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.
Prosjektet blir utført i samarbeid med Hudavdelingen og Revmatologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus.

Send e-post til Lill Trine Nyfløt

Prosjekt
Dør mor under svangerskap og fødsel i Norge i dag?

Bakgrunn
Det er alltid en stor tragedie når en kvinne dør i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Kvinnene som dør er unge og etterlater seg ofte andre små barn. De fleste mødredødsfall skjer i utviklingsland, men også i Norge dør det kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel hvert år. Forekomsten måles i antall døde kvinner pr. 100 000 levende fødte barn og kan sammenlignes verden over. Til tross for at både svangerskapsomsorgen og fødselshjelpen i vestlige land i dag er meget god, er antallet mødredødsfall allikevel økende. Det er i tillegg påvist stor underrapportering av mødredødsfall i disse landene. Antallet mødredødsfall i et land er et godt kvalitetsparameter på den helsehjelpen som ytes i forbindelse med svangerskap og fødsel. Nøyaktige estimater i kombinasjon med detaljert gjennomgang av alle mødredødsfall er viktig for å kunne forebygge slike alvorlige hendelser i framtiden. Ved å klassifisere årsaken til hvert dødsfall og evaluere behandlingen som ble gitt, vil man kunne utarbeide forslag til viktige forbedringer i svangerskapsomsorg og fødselshjelp. På denne måten kan mødredødsfall forbygges enda bedre i fremtiden.

Om prosjektet
Vi har samlet informasjon om alle mødredødsfall i Norge etter 1995 ved hjelp av registerkoblinger mellom Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret og pasientregisteret (fra 2009). I tillegg mottar vi direkte informasjon fra fødeavdelingene i hele Norge. Identifisering av dødsfall skjer forløpende og nye dødsfall evalueres årlig. Opplysninger om kvinnene som er døde blir avidentifisert. Deretter blir hvert enkelt dødsfall gransket av en gruppe bestående av gynekologer, jordmødre, kardiolog, patolog og anestesilege. Dødsårsaken identifiseres og all behandling evalueres nøye i denne prosessen. Til slutt utarbeides forslag til forbedringspotensialer og kliniske anbefalinger. I tillegg analyseres materialet for å påvise eventuelle trender.

Mål
Det overordnede målet med studien er å forbygge mødredødsfall i fremtiden. Vi ønsker å utarbeide nøyaktige estimater på antallet kvinner som dør i forbindelse med svangerskap eller fødsel. I tillegg ønsker vi å påvise årsaken til at disse kvinnene døde og suboptimale faktorer i behandlingen. Målet er å formidle læringspunkter og anbefalinger gjennom foredrag og vitenskapelige artikler og bidra til at det kan gjøres nødvendige forbedringer i både nasjonale og internasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg og fødselshjelp.

Samarbeidspartnere
Den norske auditgruppe på mødredødsfall, Norsk gynekologisk forening, Nordic Maternal Mortality Group, Medisinsk Fødselsregister (MFR), Norsk pasientregister (NPR), Dødsårsaksregisteret.

Send e-post til Silje Pettersen

Prosjekt
Forebygging av alvorlig blødning ved fødsel

Bakgrunn
Blødning under fødsel er en alvorlig komplikasjon. Globalt er dette den hyppigste årsaken til mødredødelighet. I Norge er det få kvinner som dør av blødning under fødsel, men tilstanden kan ha mange alvorlige komplikasjoner, som for eksempel nyresvikt, depresjon og alvorlig anemi. De siste årene har det vært observert en økende forekomst av blødning under fødsel i høyinntektsland. I Norge har forekomsten av alvorlig blødning (over 1500 ml) tidligere vært estimert til ca. 1 % (Medisinsk Fødselsregister). I denne studien har vi funnet en betydelig høyere forekomst på 2,5 % av alle forløsninger. Morkakekomplikasjoner har forårsaket betydelig flere tilfeller av alvorlig blødning enn det som er beskrevet i tidligere registerstudier.

Om prosjektet
Dette prosjektet er en kasus-kontroll studie som har inkludert kvinner med alvorlig blødning under fødsel (over 1500 ml eller behov for blodtransfusjon) over en 4 års periode (2008-2012) ved fødeavdelingene på OUS og Drammen. Det er inkludert over 3000 kvinner i studien. Vi vil undersøke hvordan igangsettelse av fødsel og bruk av ristimulerende medisiner under fødselen påvirker risikoen for alvorlig blødning. Vi ønsker å se nærmere på blødningene som er forårsaket av morkakekomplikasjoner; med spesielt fokus på hva som kjennetegner disse kvinnene og hva slags komplikasjoner de får. Videre vil vi se nærmere på komplikasjoner etter livreddende kirurgiske inngrep, som fjerning av livmor.

Mål
Hovedmålet med studien er å forebygge død og alvorlige komplikasjoner som følge av alvorlig blødning under fødsel. Vi vil finne ut om bruken av ristimulerende midler under fødsel kan endres for å redusere antallet av alvorlige blødninger. Videre vil en bedret identifikasjon av kvinner med risiko for morkakekomplikasjoner, kunne bidra til at kvinnene kan få en bedre oppfølging og behandling i svangerskapet og under fødselen. I tillegg ønsker vi å undersøke om det er forhold ved pasientenes risikoprofiler eller elementer ved behandlingen som er gitt ved alvorlige blødninger, som kan forklare hvorfor noen får mer alvorlige komplikasjoner enn andre. Med denne kunnskapen kan man forebygge og behandle alvorlige blødninger bedre og dermed redusere antall kvinner som får alvorlige komplikasjoner.

Send e-post til Ingvild B. Refsnæs

Prosjekt
Tryggere svangerskap ved revmatoid artritt

Bakgrunn
Revmatoid artritt (RA) er en av de mest utbredte inflammatoriske revmatiske sykdommer som rammer kvinner i fertil alder. Både sykdommen og den medikamentelle behandlingen kan påvirke svangerskapet. I denne aktuelle studien som omhandler kvinner med RA, ønsker vi å undersøke i hvilken grad sykdommen er inflammatorisk aktiv i svangerskapet og inntil ett år etter fødsel, og om den inflammatoriske aktiviteten virker inn på risiko for spesifiserte uønskede svangerskapsutfall (preeklampsi, lav fødselsvekt, fødsel før uke 37). Vår hypotese er at inflammasjon i seg selv er en risikofaktor for svangerskapet.

Om prosjektet
PhD prosjektet er basert på det landsdekkende kvalitetsregisteret for svangerskap og revmatiske sykdommer - RevNatus. RevNatus er internasjonalt så langt det mest komplette og tallmessig største svangerskapsregister angående inflammatoriske leddsykdommer med informasjon om kliniske data og medikamentbruk gjennom svangerskapet. Prosjektet vil gjøre bruk av alle inkluderte kvinner med RA i RevNatus. Data i RevNatus er innsamlet via journaldokumentasjon i forbindelse med kontroller ved revmatologisk poliklinikk. Det er 7 tidspunkter for registrering i RevNatus; en registrering før svangerskap, en registrering hvert trimester i svangerskapet, og deretter registrering 6 uker, 6 måneder og 12 måneder etter fødsel. Studien vil også inkludere bruk av data fra Medisinsk fødselsregister (MFR), både ved kobling av RevNatus og MFR data og ved bruk av kontrollgruppe fra generell befolkning.

Mål
- Undersøke hvordan den inflammatoriske aktiviteten ved RA arter seg gjennom svangerskapet og ett år etter fødselen og se på assosiasjoner i forhold til antistoffer, leddskade og medikamentbruk.
- Undersøke om utfallene preeklampsi, lav fødselsvekt og fødsel før uke 37 er assosiert med grad av sykdomsaktivitet hos kvinner med RA, og undersøke mulige assosiasjoner med påviste antistoffer, leddskade og medikamentbruk.
- Tidligere studier har vist økt forekomst av elektive keisersnitt hos kvinner med RA sammenlignet med kvinner i den generelle befolkningen. Vi vil undersøke forekomsten av akutte og elektive keisersnitt hos kvinner med RA og undersøke mulig assosiasjon mellom elektive keisersnitt og grad av sykdomsaktivitet og selvrapportert fysisk funksjon, smerte og mental helse i svangerskapet.

Samarbeidspartnere
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU
Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer

Send e-post til Solvor Riska

Prosjekt
Forekomst av og overlevelse etter hoftebrudd

Prosjektet skal se på betydningen av kjønnsforskjeller i sykelighet og i bruk av legemidler mot osteoporose.

Bakgrunn
Osteoporose, beinskjørhet, er en sykdom som rammer kvinner oftere enn menn, og forekomsten øker sterkt med alderen. Har man osteoporose står man i fare for lavenergibrudd med påfølgende fall i funksjonnivå og helse, og økt risiko for død. Hvert år skjer det ca. 9 000 hofte- og 15 000 håndleddsbrudd i Norges befolkning over 50 år, og ca. 140 000 kvinner og 90 000 menn i befolkningen over 50 år har brudd/sammenfall i en eller flere ryggvirvler.
​Norge er det landet i verden med høyest forekomst av hoftebrudd, og 70 % av hoftebruddpasientene er kvinner. I gjennomsnitt er kvinnelige førstegangs-hoftebruddspasienter 81,4 år gamle, og mannlige 78,7 år gamle. Selv om mennene er yngre når de får sitt hoftebrudd, står de i større fare for å dø i det påfølgende året. Blant menn i Norge er én av tre døde innen ett år etter hoftebrudd, mens én av fem kvinner dør innen ett år.
Er dette fordi menn som har fått osteoporose alt i alt har dårligere helse enn sine kvinnlige motparter?

Hoftebrudd kan forebygges, og osteoporose kan behandles, ved blant annet trening, bedret ernæring, fallforebyggende tiltak og bruk av legemidler med antiosteoporotisk effekt. Den vanligste typen av disse legemidlene i Norge er bisfosfonater.
Det er vist i flere studier at disse legemidlene reduserer risikoen for et gjentatt brudd. En studie har likevel vist at kun 17 % av norske kvinner og 5 % av norske menn fikk legemidler mot osteoporose i året etter et hoftebrudd.
Er det muligens underbehandling av osteoporose i Norge?

Mål
Vi har mål om å få svar på disse spørsmål:

• Er kvinnelige hoftebruddpasienter i bedre helse enn mannlige, når man ser på antall og fordeling av komorbide diagnoser?
• I hvilken grad medierer komorbiditet kjønnsforskjellen i dødelighet etter hoftebrudd, når komorbiditet måles ved antall/fordeling av diagnoser, og ved spesifikke tilstander så som kardiovaskulær sydkom?
• Er bruk av antiosteoporosemidler assosiert med:
• redusert insidens av hoftebrudd i norske kvinner og menn?
• redusert dødelighet i norske kvinner og menn, generelt og etter hoftebrudd?

Material og metode
I databasen Norhip, et resultat av forskningssamarbeidet Norepos (Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies), finnes informasjon om alle hoftebrudd i Norges befolkning fra 1994 til 2013.
Norhip inkluderer mer enn 188 000 hoftebrudd, hos mer enn 167 000 personer.
Fra 2008 ble data om hoftebruddpasienter hentet fra Norsk pasientregister (NPR), som da var opprettet. Norhip-dataene er koblet til Folkeregisteret.
For å kunne se på bruk av antiosteoporosemidler er dataene koblet til Reseptregisterert, hvor alle forskrivninger av legemidler registreres. Reseptregisterert ble opprettet i 2004.

Send e-post til Kristin H. Skullerud

Prosjekt
AP-GELP-studien: Effekter av behandling med apremilast hos kvinner med genital erosiv lichen planus

Bakgrunn
Genitale erosiv lichen planus (GELP) er en kronisk, autoimmun og arrdannende sykdom i underlivet. Den rammer vanligvis kvinner fra 50-60 års alder og gir smertefulle sår i vulva og anatomiske endringer inkludert sammenvoksning av vagina, med daglige plager, redusert livskvalitet og seksuell funksjon. Det foreligger lite forskning på GELP og behandlingsmulighetene er utilfredsstillende.
Prosjektet er en utprøving av en mulig ny behandling for hud-/slimhinnesykdommen genital erosiv lichen planus og en kartlegging av livskvalitet og seksualfunksjon hos disse pasientene. Vi vil gjennomføre en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie for å måle effekt og sikkerhet ved behandling med apremilast hos kvinner med moderat til alvorlig GELP. Apremilast er en fosfodiesterase 4 (PDE4)-hemmer med immundempende effekt som brukes ved psoriasis og psoriasis artritt.

Målsetning
• Måle effekt og bivirkninger av apremilast hos kvinner med moderat til alvorlig GELP
• Måle livskvalitet og seksuell funksjon ved GELP
• Immunhistokjemiske målinger i vev ved GELP

Samarbeidspartnere
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
Gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus (Vulvapoliklinikken)
Olafiaklinikken, Oslo Universitetssykehus    
Amgen

Send e-post til Oscar Tranvåg​​​

Prosjekt
Interdisciplinary assessment teams in municipal home care services – exploring sustainable service innovation that meets the needs of new applicants

Prosjekt
​​FRIDE – Frivillig innsats i omsorg for personer med demens ​

Send e-post til Kathrine F. Vandraas​

Prosjekt
Nyere brystkreftbehandling i Norge

Prosjektet har som målsetning å gi ny informasjon om behandling av brystkreftpasienter i Norge det siste tiåret, med spesielt fokus på nyere brystkreftbehandling.

Prognosen til brystkreftpasienter har økt betraktelig de siste tiårene. Men det er fremdeles stor variasjon i overlevelse avhengig av stadium og type brystkreft. Nye målrettede behandlinger gir håp om økt overlevelse for pasienter som tradisjonelt har hatt dårlig prognose, for eksempel pasienter med spredning eller aggressiv brystkreft. En annen strategi for å bedre prognosen er å undersøke vanlig brukte legemidler kan spille en rolle som tilleggsbehandling. Flere celle- og dyreforsøk indikere for eksempel at legemidler som beta-blokkere, statiner og metformin kan gjøre kreftbehandlingen mer effektiv, men det fins foreløpig få studier på kreftpasienter. 

Dette prosjektet består av to delprosjekter. I det første delprosjektet vil vi for første gang få et helhetlig bilde av bruk av nyere brystkreftbehandling på landsbasis i Norge. Behandlingen vil bli beskrevet i forhold til kliniske, demografiske og sosioøkonomiske variabler. Vider vil vi beskrive overlevelse hos pasienter behandlet med nyere kreftmedikamenter, i tillegg til andre helseutfall som hospitalisering, annen medikamentbruk og komorbiditet. Hvis mulig vil vi også sammenligne overlevelse hos pasienter behandlet med nyere medikamenter med lignende pasienter som ikke har blitt behandlet med de nyeste behandlingsformene. 

Det andre delprosjektet vil fokusere på de tre vanlig brukte legemidler, beta-blokkere, statiner og metformin. I dette delprosjektet vil vi evaluere om bruk av disse legemidlene sammen med standard brystkreftbehandling øker effektiviteten til behandlingen. Dette delprosjektet vil benytte «emulating target trial» metodikk som tar sikte på å etterligne randomiserte studier med observasjonelle data. Dette er en metodikk som er vist å gi mer direkte relevant klinisk informasjon, i tillegg til å redusere faren for feil som ofte kan oppstå i sånne typer studier. 

Prosjektet baserer seg på en stor kobling av flere nasjonale registre av høy kvalitet, inkludert Kreftregisteret, Legemiddelregisteret og Norsk pasientregister. 

Vi vil undersøke:
• Beskrive bruk av nyere brystkreftbehandling, overlevelse hos pasienter behandlet med nyere medikamenter i tillegg til andre helseutfordringer disse pasientene opplever.
• Estimere synergistiske effekter mellom beta-blokkere, statiner og metformin og standard brystkreftbehandling 

Samarbeidspartnere
Kreftregisteret
Folkehelseinstituttet