Innkalt som vitne i Barneverns- og helsenemnda eller domstolen?
Ansatte i habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) kan bli innkalt som vitne i Barneverns- og helsenemnda eller domstolen. Her får du råd om hvordan du kan forberede deg og informasjon om hva du kan forvente deg under vitneavhøret.
Denne informasjonen er avgrenset til fagpersoner som blir innkalt som vitne i Barneverns- og helsenemnda eller domstolen. Forskjellen mellom å være innkalt som vitne, sakkyndig og sakkyndig vitne kan du lese mer om i en sjekkliste utarbeidet av Den norske legeforening.
Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med fagpersoner i HABU.
Helsepersonell har forklarings- og vitneplikt når de blir innkalt som vitne for Barneverns- og helsenemnda og domstolene med mindre annet er bestemt ved lov.
Helsepersonell har taushetsplikt jf. helsepersonelloven §21 når det gjelder pasientopplysninger og for enkelte helsepersonellgrupper (leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere) er vitneplikten særlig begrenset. Det er derfor viktig at du gjør deg kjent med om det kan være unntak fra taushetsplikten i den aktuelle saken du har blitt innkalt til.
De fleste helseforetakene har også en juridisk avdeling du som fagperson kan kontakte hvis du trenger råd og veiledning.
Barneverns- og helsenemnda avgjør saker etter barnevernsloven og enkelte saker etter helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Om Barneverns- og helsenemnda på bvhn.no
Aktuelle saker du som ansatt i HABU kan bli innkalt som vitne i kan være:
- Spørsmål om omsorgsovertakelse eller tilbakeføring etter omsorgsovertakelse.
- Spørsmål rundt samvær, for eksempel hyppighet, med eller uten tilsyn, samværets lengde, form eller kontekst, inne eller ute, i fosterhjemmet eller på et nøytralt sted, og antall personer til stede.
- Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.
Domstolen behandler sivile tvistesaker og straffesaker. På domstol.no får du mer informasjon om domstolene og rettssystemet.
Aktuelle saker du som ansatt i HABU kan bli innkalt som vitne i kan være
- straffesaker der ungdom som har blitt utredet ved HABU har begått straffbare handlinger, eksempelvis voldshendelser, seksuelle overgrep eller brannstiftelse
- pasientskadesaker
- barnefordelingssaker
Det stilles krav om at du som vitne stiller forberedt. Det er lov å ta med relevante dokumenter og egne notater. Hvor godt forberedt du er kan påvirke utfallet av saken.
Praktiske råd til forberedelse:
- Avklar med arbeidsgiver hvor mye tid du kan eller bør bruke til forberedelse.
- Dersom du har spørsmål kontakt de som har innkalt deg som vitne og be om en samtale eller et møte.
- Snakk med kollegaer som har vitnet tidligere.
- Sett av nok tid til gjennomgang av pasientjournalen.
- Forbered deg på temaene det er ønskelig at du skal belyse, eksempelvis faglige anbefalinger, samarbeid med foreldre eller valg av behandling.
- Lag deg et temabasert notat som du kan ta med deg når du skal vitne. Ta for eksempel utgangspunkt i spørsmålene du har fått i innkallingsbrevet.
- Ta utskrift fra journal av epikriser eller rapporter som du mener er spesielt aktuelle å ha med.
- Tren deg gjerne på å snakke om de aktuelle temaene og på å besvare spørsmål du kan få.
- Tenk gjennom hvordan du bør svare hvis du får spørsmål du ikke kan svare på, enten fordi du ikke husker eller ikke vet noe om det du blir spurt om, eller fordi det gjelder andre fagområder enn ditt eget.
Åpen eller lukket høring
Retten kan bestemme om hele eller deler av et rettsmøte skal holdes for lukkede dører jf. domstolloven §125. Drøft med den som har innkalt deg som vitne om det du skal vitne om kan skade barnet på kort eller lang sikt og om ditt vitnemål derfor bør holdes for lukkede dører.
Når du kommer inn i salen blir du bedt om å stå ved vitneboksen. Du blir spurt om navn, bosted, stilling og arbeidssted. Du må avgi en forsikring før du forklarer deg. Først vil nemndslederen eller rettens leder formane deg om å forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Dette skal du avgi forsikring om.
Du blir så bedt om å fortelle det du vet om saken.
- Hvis du ikke er helt sikker på hva du blir bedt om å forklare deg om, kan du be om at det stilles spørsmål. Når du har forklart det du husker, vil som regel partene i saken og deretter dommeren stille spørsmål.
- Du er forpliktet til å opplyse om det du antar har betydning og relevans for saken, selv om du ikke blir spurt direkte om det.
- Du kan støtte deg til notater, men selve forklaringen skal være muntlig.
- Bruk så få fagord som mulig, uten at det går på bekostning av innholdet. Beskriv det du vet med vanlige ord og si også det opplagte. Hvis noe må forenkles for at det skal bli forstått, så si at du forenkler det.
- Oppgi testresultater med konfidensintervall (feilmargin) og skill mellom det du vet og det du antar eller resonnerer deg frem til på bakgrunn av testresultatene.
- Dersom du får spørsmål som går utover det du har kunnskap om eller kjennskap til, er det viktig at du forteller det. Da kan det være aktuelt å svare: «vet ikke», «det har jeg ikke vurdert» eller «det er det andre fagpersoner som kan svare bedre på».
- Vær klar over at falsk forklaring er straffbart med fengsel inntil fem år.
Mange opplever det som nyttig med en gjennomgang av opplevelsen etter å ha vitnet. Snakk gjerne med din nærmeste leder hvem du kan ha en samtale med i etterkant.
Avklar med leder hvordan det skal dokumenteres i pasientens journal og i administrative systemer at du har vitnet.
Kan alle fagpersoner i HABU bli innkalt som vitne?
Alle som har hatt en relasjon til barnet eller familien og som kan komme med konkrete fakta om det retten ønsker svar på kan bli innkalt som vitne.
Må jeg vitne?
Det skal veldig gode grunner til for å si nei til å vitne i en sak. Det kan for eksempel være fordi du ikke har sett barnet på lenge og den kjennskapen du har til barnet eller familien ikke lenger er av interesse for saken.
Kan arbeidsgiver sende en annen fagperson?
Det er den fagpersonen som har førstehåndskjennskap til barnet og familien som bør stille som vitne. Hvis det i innkallingen blir etterspurt informasjon som den innkalte fagpersonen ikke er den rette til å svare på, bør dere ta kontakt med de som har innkalt og avklare om en annen fagperson bør innkalles isteden.
Representerer jeg hele avdelingen min, eller bare meg selv som fagperson?
Du representerer deg selv som fagperson.
Hva kan jeg svare på?
Du skal svare på forhold du selv har kjennskap til. Som vitne skal du forholde deg til de faktiske forholdene du kjenner til og ikke gjøre nye faglige vurderinger eller analyser. Det er rettens oppgave.
Kan jeg ta med meg journalutskrift når jeg skal vitne?
Du kan ta med deg de dokumentene du trenger for å stille forberedt som vitne. Enkelte ganger kan det være hensiktsmessig å lage seg et notat med korte oppsummeringer knyttet til temaene du er bedt om å vitne om.
Hva kan jeg si når det blir stilt spørsmål om fagområder eller anbefalinger fra andre kollegaer?
Du skal i hovedsak ikke svare på spørsmål knyttet til andre fagområder enn ditt eget eller spørsmål om andre fagpersoners faglige vurderinger og beslutninger. Du kan imidlertid vurdere å lese opp faglige vurderinger fra journal. Opplys da om at du leser direkte opp fra journaldokument fra annen fagperson. Unngå å gjengi andre fagpersoners uttalelser eller beskrivelser med egne ord.
Kan jeg svare på medisinske spørsmål?
Medisinske spørsmål bør i hovedsak besvares av lege, men du kan lese opp fra aktuelle journaldokumenter med den hensikt å opplyse saken.
Hva kan være aktuelle tema hvis jeg får spørsmål om foreldrenes omsorgsevne?
Du kan svare på spørsmål knyttet til foreldrenes samarbeid med deg og HABU og si noe om hvilke utfordringer det kan innebære å være foreldre til barn med den aktuelle diagnosen, funksjonsnedsettelsen eller vanskene. Andre forhold som kan være relevante er om foreldrene har møtt til avtalte timer og fulgt opp avtalt behandling og tiltak.
Sist oppdatert 14.08.2023