DNA-metylering
Deoksyribonukleinsyre (DNA), er arvestoffet vårt og består av to tråder i en spiralform.
Hver av trådene er bygget opp av mange byggesteiner som kalles nukleotider. Nukleotidene er i sin tur bygget opp av en fosfatgruppe, et sukkermolekyl og en nitrogenbase. Basene kan være enten adenin, thymin, cytosin eller guanin (A,T,C eller G), og det er rekkefølgen på disse som utgjør DNA-sekvensen vår.
DNA-tråden består av ulike regioner, men noen regioner er det vi kaller kodende, eller gener. Genene har vi to kopier av, et fra mor og et fra far. Resten av DNAet kalles ikke-kodende, og har andre funksjoner i cellene våre. DNAet vårt er inne i cellekjernen og organisert i kromosomer.
Selve baserekkefølgen i DNA endrer seg ikke i løpet av livet, men cellene kan sette på bestemte molekyler (metylgrupper) på DNA for å regulere blant annet hvilke gener som skal skrus av eller på. Dette er en del av det vi kaller epigenetikk. Det er vist at epigenetiske modifikasjoner på DNA endres gjennom livet, og metyleringsnivået av uliker deler av DNA er spesielt godt korrelert med alder. Det er utarbeidet flere epigenetiske klokker, der metyleringsnivået i løpet av livet hos store grupper er kartlagt for å se etter mønstre.
Dette kan vi benytte oss av i forskningen vår på nye metoder for å fastsette alder basert på biologiske målinger. Metyleringen lar seg nemlig detektere med ulike laboratoriemetoder, som gjør at vi, ved å analysere et individs metyleringsnivå, kan predikere hvor gammel vedkommende er.