Om biologisk aldersvurdering
Mange av pliktene og rettighetene vi har i et samfunn er regulert av alderen vår. Eksempler på dette kan være når vi begynner på skolen, når vi kan stemme ved valg eller når vi kan gå av med pensjon. Alderen vår er også relevant i andre situasjoner, som hvilket aldersbestemt fotballag vi kan spille på eller om vi er gamle nok til å se en film på kino.
I Norge er alderen vår en viktig del av vår identitet, og det er juridisk bestemt at alle nordmenn skal ha en alder. Dette er vanligvis ikke noe problem, da vi har et fødselsregister som oppdateres hver gang noen blir født. Problemer kan oppstå i situasjoner der det flytter eller flykter mennesker til Norge som ikke nødvendigvis vet hvor gamle de er.
I vestlige land som Norge knytter denne type problematikk seg gjerne til ankomst av enslige, mindreårige asylsøkere. Norge har et juridisk ansvar for å beskytte barn, samt sørge for at de som integreres i det norske samfunnet har en så riktig fødselsdato som mulig. Derfor er det i samfunnets interesse at aldersvurderingen blir så god som mulig.
Begrepet biologisk aldersvurdering brukes der en benytter seg av biologiske metoder og parametere for å forsøke å fastsette alderen til et individ. Metodene vil være objektive sammenlignet med for eksempel et intervju eller en uttalelse fra en pårørende, og brukes sammen med andre opplysninger for å gjøre en helhetlig vurdering av alder.
Eksempler på slike metoder kan du lese mer om under «Metoder brukt til biologisk aldersvurdering» på denne siden.
Gruppa som har ansvaret for dette ved OUS – Avdeling for rettmedisinske fag, jobber med forskning på og utvikling av slike metoder for å estimere alder basert på biologiske, målbare parametre.