Kan vi lære noe av å undersøke dødsfall i trafikken?

​Tekst av: Jan Mario Breen, lege og stipendiat og Arne Stray Pedersen, overlege og førsteamanuensis, Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), OUS. Foto: OUS.  

Det har vært en sterk nedgang i antallet drepte og hardt skadde i trafikken de siste tiårene. I 1970 døde 560 personer og 4552 ble hardt skadd, mens i 2019 døde 108 og antall hardt skadde var 565.

Den positive utviklingen er et resultat av økt fokus på trafikksikkerhet på flere områder; tryggere veier, bedre opplæring og kontroll av trafikanter og bedre bilsikkerhet. Moderne biler med avanserte setebelter, airbagger og deformasjonssoner reduserer risikoen for alvorlig skade i en kollisjon, men størst reduksjon i andel dødsfall har man sett blant fotgjengere.

I 2019 utgjorde møtekollisjoner og utforkjøringer 70 % av alle dødsulykker.

Kunnskap fra obduksjoner av drepte i trafikken har også gitt grunnlag for å forstå skademekanismer i trafikkulykker og utvikling av sikkerhetsutstyr i bil. Forskning basert på obduksjonsfunn kan også bidra til å forebygge fremtidige ulykker.

Vår forskningsgruppe ved Avdeling for rettsmedisinske fag har i mange år studert trafikkulykker i samarbeid med forskere fra Avdeling for traumatologi og Ambulanseavdelingen på OUS. Vi har særlig hatt fokus på finne årsaksfaktorer forbundet med alvorlig personskade i bilulykker.

Barn i bil – dødsfall kan forebygges!

Hos barn under 16 år kan alvorlige skader og dødsfall i bilulykker i høy grad forebygges gjennom å sørge for korrekt beltebruk og sikring. Dette kom frem i en studie av alle høy-energi kollisjoner i Sør-Øst Norge der barn hadde vært pasasjerer. Studien ble gjort i perioden 2009-2013.

Studien dokumenterte at 93% av barna som ble alvorlig skadet i bilulykker var sikret feil. De hadde brukt setebeltet feil eller ble skadet som følge av at det var løs tung bagasje i bilen. Nesten alle barna som var korrekt sikret, kom fra ulykken uten alvorlige skader. De vanligste sikkerhetsfeilene var at barnet hadde skrådelen av beltet under armen eller bak ryggen.

Beltebruk blant voksne

Beltebruk har utvilsomt stor betydning  for å forebygge skader og dødsfall også hos voksne. Kun 51% av sjåførene og 61% av forsetepassasjerene som ble obdusert etter å ha omkommet i bilulykker i årene 2000-2014, hadde brukt setebeltet på kollisjonstidspunktet.

Fordi kjøretøyene ikke var gransket inngående, hadde vi i denne studien av omkomne i bilulykker ikke mulighet til å se om eventuell feilbruk av setebeltet hadde betydning for de som faktisk benyttet setebeltet.

I et annet prosjekt har vi utført detaljgranskning og sett at beltefeil også er avgjørende for en høy andel av voksne som blir skadet i bilulykker. Disse dataene er foreløpig ikke publisert.

Alkohol og/eller andre rusmidler ble påvist i blodet hos 30% av alle omkomne sjåfører, men interessant nok også hos 39% av alle omkomne forsetepassasjerer. De fleste av disse rus-relaterte dødsulykkene involverte unge voksne og fant sted på kvelden eller natten.

Selvmord eller ulykke?

Dødsfall i trafikken er ikke alltid et resultat av ulykker, men kan være selvvalgte hendelser. Selvmord i trafikken har trolig vært underrapportert i mange år. Men vi kjenner også til enkelttilfeller, der det er åpenbart at ulykker har blitt feilklassifisert som selvdrap når det egentlig dreide seg om en klar ulykke. Det har selvsagt stor betydning for pårørende å få visshet i dette.

En kollisjon der føreren er alene i bilen og uforklarlig kolliderer, eller en frontkollisjon mellom en personbil og et vogntog der føreren av personbilen er alene i bilen, har tradisjonelt blitt oppfattet som typiske «selvmordskollisjoner».

Men sykdom, mobiltelefonbruk eller annen uoppmerksomhet kan også ligge bak slike kollisjoner. Å fastslå intensjon om selvmord kan imidlertid kun gjøres når alle forhold ved kollisjonen er klarlagt og det er gjennomført en rettsmedisinsk obduksjon.

Vi sammenholdt obduksjonsfunn med opplysninger fra politirapporter og granskninger foretatt av Ulykkesanalysegruppene til Statens Vegvesen. Vi konstaterte at 9% av alle omkomne sjåfører i perioden 2000-2014 var resultat av selvvalgte kollisjoner, det vil si selvmord. Tallet virket overraskende  høyt, men tilsvarende tall er også nylig rapportert i Sverige.

Hva var dødsårsaken?

Hodeskader og/eller brystskader er vanligste dødsårsak ved bilulykker, noe vi påviste hos henholdsvis 64% og 62% av alle omkomne i perioden 2000-2014. Skadene inntreffer nesten alltid som følge av at hodet eller kroppen treffer bilens interiør. Ved manglende beltebruk hender det også at den omkomne er blitt kastet ut av kjøretøyet og treffer omgivelsene.

Moderne sikkerhetsutsyr som airbagger og bilbelter som automatisk strammes inn i kollisjonsøyeblikket reduserer sannsynligheten for at personen  kommer i kontakt med ratt, dør eller tak betydelig og risikoen for alvorlig knusningsskade avtar tilsvarende.

Flere dødsfall i bil skyldes imidlertid ikke skader, men viser seg å være akutt naturlig død under kjøring. Sjåføren har ofte rukket å bremse farten før kollisjonen inntrer, slik at det er lite skade å finne på både bilen og kroppen. De fleste sjåførene er gjerne eldre menn (median alder i studien var 62 år). Dødsårsaken er hyppigst relatert til iskemisk hjertesykdom og trange kranspulsårer. Sykdom hos bilfører som årsak til høy-energi bilkollisjoner, er trolig underrapportert.  

Sykdom hos bilfører – like stort problem som ruspåvirkning?

Blant omkomne sjåfører som selv har forårsaket den dødelige kollisjon gjennom en manøver der deres bil kjørte av veien eller kom over i motgående kjørefelt og kolliderte med annet kjøretøy, har vi sett at to grupper er overrepresentert: Yngre mannlige, ruspåvirkede sjåfører og eldre mannlige sjåfører med hjerte-/karsykdommer.

Betydelig patologi som kranspulsåreforkalkning, arr etter hjerteinfarkt, hjerneinfarkt eller andre hjerneforandringer ble påvist hos 70% av alle bilførere over 55 år som selv hadde forårsaket kollisjonen.

Funnene og hendelsesforløpet kunne tale for disse hadde fått et plutselig illebefinnende forut for kollisjonen. Alkohol eller andre rusmidler ble sjeldent påvist hos de eldre. Det er stor overvekt av menn som forårsaker kollisjoner og som dør i trafikken. Menn kjører langt mer enn kvinner, men dette alene forklarer ikke sammenhengen. Snarere er risikovillighet, rus og økt forekomst av hjert- og karsykdom avgjørende faktorer for at yngre menn er overrepresentert på statistikken.

Ingen drepte og ingen hardt skadde på norske veier – er det mulig?

Norske myndigheter har siden 2001 hatt som visjon at ingen i Norge skal dø eller bli hardt skadd i trafikken (0-visjonen). Nullvisjonen kan virke utopisk da det er grenser for hvor inngripende tiltak man kan innføre uten ekstreme begrensninger på bevegelsesfrihet og livsutfoldelse. Visjonen har imidlertid vist seg å være svært viktig for arbeidet med trafikksikkerhet og siden visjonen ble innført har antall omkomne og hardt skadde i trafikken blitt ytterligere halvert.

Rettsmedisinsk obduksjon er avgjørende for å forstå årsakssammenhengen i en dødsulykke. Tidligere ble det rekvirert rettsmedisinsk obduksjon av omkring halvparten av alle omkomne i trafikken. Hjemmelen var grunnet i etterforskning av om det hadde skjedd et straffbart forhold.

En lovendring innført i 2020 slo fast at alle drepte i trafikken skal obduseres av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte bidrar til å avdekke faktisk dødsårsak og gi bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved en trafikkulykke. Obduksjonsfunn er avgjørende for om dødsfallet skal klassifiseres som en ulykke, som selvmord ved kollisjon eller et naturlig dødsfall. Forskning basert på grundig granskning av trafikkulykker bidrar til verdifull kunnskap og er grunnlaget for målrettet ulykkesforebyggende arbeid.

Referanser

1. Trafikkulykker med personskade. Statistikkbanken (ssb.no)

2.  Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2019. Statens vegvesens rapporter nr 691.

3. Skjerven-Martinsen M, Naess PA, Hansen TB, Gaarder C, Lereim I, Stray-Pedersen A. A prospective study of children aged <16 years in motor vehicle collisions in Norway: severe injuries are observed predominantly in older children and are associated with restraint misuse. Accid Anal Prev. 2014 Dec;73:151-62.

4. Skjerven-Martinsen M, Naess PA, Hansen TB, Rognum TO, Lereim I, Stray-Pedersen A. In-depth evaluation of real-world car collisions: fatal and severe injuries in children are predominantly caused by restraint errors and unstrapped cargo. Traffic Inj Prev. 2011 Oct;12(5):491-9.

5. Breen JM, Næss PA, Gaarder C, Stray-Pedersen A. Autopsy findings in drivers and passengers from fatal motor vehicle collisions: limited differences in injury patterns and toxicological test results. Forensic Sci Med Pathol. 2021 Jun;17(2):235-246.

6. Ohberg A, Penttila A, Lonnqvist J. Driver suicides. The British journal of psychiatry. 1997;171:468-72.

7. Breen J, Naess P, Gjerde H, Gaarder T, Stray-Pedersen A. The significance of preexisting medical conditions, alcohol/drug use and suicidal behavior for drivers in fatal motor vehicle crashes: a retrospective autopsy study. Forensic Science, Medicine and Pathology. 2018;14:1-14.

8. Svensson K, Andersson A-L. Suicide and accident classification methodology. Journal of Local and Global Health Science. 2015;2015:28.

9.  Breen JM, Næss PA, Hansen TB, Gaarder C, Stray-Pedersen A. Serious motor vehicle collisions involving young drivers on Norwegian roads 2013-2016: Speeding and driver-related errors are the main challenge. Traffic Inj Prev. 2020;21(6):382-388.

Her kan du lese mer om Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved OUS.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!