Rettsmedisinske oppgaver
Seksjonens viktigste oppdrag er å utføre rettsmedisinske obduksjoner og andre undersøkelser i forbindelse med dødsfall. Det utføres også klinisk rettsmedisinske undersøkelser av siktede og fornærmede i straffesaker. En slik fysisk undersøkelse utføres for å avdekke ytre skader eller funn som kan passe med et gitt hendelsesforløp, eller om slike skader ikke finnes. Det utarbeides også sakkyndig rapporter uten en egen undersøkelse, men på bakgrunn av annen dokumentasjon. De sakkyndige rettsmedisinerne kan bli bedt om å møte i retten i straffesaker. Rettsmedisineren utfører også dødstedsundersøkelser, ved plutselig og uventet barnedødsfall under 4 år. Andre områder hvor rettsmedisineren bistår kan være ved rekonstruksjoner eller åstedsbefaring i samarbeid med politiet.
En rettsmedisinsk obduksjon utføres på begjæring fra påtalemyndigheten/rettsvesenet (oftest politiet) i henhold til §228 i Straffeprosessloven. Spørsmålsstillingene relaterer seg til både sykdom, skade, kjemisk påvirkning og behandlingseffekter. Målet med undersøkelsen er både å påvise dødsårsaken og å fastslå dødstidspunktet. Videre vil man ved undersøkelsen dokumentere og tolke eventuelle kroppslige skader med henblikk på oppkomstmekanisme og -tidspunkt samt deres betydning for dødsfallet. Undersøkelsen vil således gi et biomedisinsk underlag for den rettslige utredningen av dødsfallet. Er den dødes identitet usikker, inngår også vurdering av alder og et medisinsk signalement vedrørende gjenkjennbare ytre og indre kroppskarakteristika i det rettspatologiske oppdraget.
Ved obduksjonen sikres det rutinemessig prøvemateriale til mikroskopisk vevsundersøkelse. Andre kompletterende undersøkelser vil f. eks. være rettstoksikologiske analyser av blod eller andre kroppsvæsker med henblikk på rusmiddel- og legemiddelpåvirkning. Ved spørsmål om infeksjon kan det være aktuelt å sende prøver til mikrobiologiske undersøkelser. I visse tilfelle, som ved sterk mistanke om straffbar handling, vil man ved obduksjonen også sikre prøver for analyse ved Avdeling for biologiske spor. Det kan ta lang tid (ofte opp til 3 måneder) innen alle prøvesvar er kommet inn og rettspatologen kan utarbeide den endelige konklusjonen. Begravelse/kremasjon kan imidlertid foretas uavhengig av dette, idet alt prøvematerialet sikres i forbindelse med selve obduksjonen.
Forskning:
Seksjonen er involvert i en rekke forskningsprosjekter. Seksjonen utøver forskning innen blant annet spedbarnsdødelighet og SIDS (Sudden Infant Death Syndome), skademekanismer i trafikken, barnemishandling, dødstidspunktbestemmelse og epidemiologiske studier av unaturlige dødsfall. Seksjonen er involvert i en rekke forskningssamarbeid, blant annet innen rettstoksikologi og akuttmedisin.
Kvalitetssikring:
Alle saker som utgår fra Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin er gjenstand for intern kvalitetssikring (kollegial gjennomlesning av saker etterfulgt av eventuelle rettelser). Alle rettsmedisinske rapporter (såvel obduksjonsrapporter og uttalelser som rapporter fra undersøkelse av levende) blir deretter gjenstand for ekstern vurdering hos Den rettsmedisinske kommisjon. Slik ekstern vurdering er hjemlet i Straffeprosessloven §147.
Den rettsmedisinske kommisjon
Ved undersøkelse av levninger brukes gjerne betegnelsen "likeskue", som benyttes om en utvendig undersøkelse av levninger (ikke obduksjon), såvel som undersøkelse av knokler. En rettsantropologisk undersøkelse er en undersøkelse av knokler med den hensikt å fastslå avdødes identitet. Dette gjøres ved å vurdere kjønn, alder, kroppslengde, sykdommer, skader og andre karakteristika, samt dødstidspunkt/liggetid og eventuell dødsårsak. Undersøkelsen omfatter så vel komplette som fragmentariske levninger, samt ubrente og brente knokler. I enkelte tilfeller går undersøkelsen ut på å bedømme hvorvidt levningene er humane eller animale.
En rettsantropologisk undersøkelse baseres på metoder utviklet innen den vitenskapelige disiplinen betegnet biologisk antropologi/fysisk antropologi, med fokus på biologiske og atferdsmessige aspekter i et evolusjonsmessig perspektiv.
En rettsantropologisk undersøkelse utføres på begjæring fra påtalemyndighet eller domstol, og undersøkelsen består av en fysisk undersøkelse i form av dokumentasjon/beskrivelse og eventuelt bilder. Av kompletterende undersøkelser kan nevnes datering av levninger (karbondatering, 14C) og arvestoff (DNA).
Klinisk rettsmedisinske undersøkelser utføres på begjæring fra politi, påtalemyndighet eller domstol, i hovedsak i straffesaker som omhandler vold. Oppdragsgiver skal gi den sakkyndige et mandat for undersøkelsen, der det er angitt hva som ønskes undersøkt og vurdert. Formålet med en klinisk rettsmedisinsk undersøkelse vil ofte være skadedokumentasjon og vurdering av funn opp mot angitt hendelsesforløp og tidspunkter. Det er også oftest av betydning å vurdere alvorlighetsgrad og potensielle varige følger av en eventuell skade.
Tilleggsundersøkelser:
Samtykke:
Begrepet sakkyndige uttalelser benyttes når den sakkyndige avgir en uttalelse på bakgrunn av dokumentasjon som finnes i straffesaken, uten å gjøre en egen fysisk undersøkelse. Dokumentasjonen en sakkyndig uttalelse kan bygge på er eksempelvis mandat, anmeldelse, avhør, pasientjournal, bilder og video. Sakkyndig uttalelser benyttes ofte for å få vurdert vanlige rettsmedisinske spørsmål som skademekanisme, skadetidspunkt, alvorlighetsgrad og farepotensial. De fleste sakkyndige uttalelsene som legene hos seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin produserer, dreier seg om levende personer, men kan også være aktuelt etter dødsfall i tilfeller der det av ulike grunner ikke ble utført rettsmedisinsk obduksjon.
Når rettsmedisinere deltar i rekonstruksjoner er dette oftest på bakgrunn av anmodning fra politiet som leder rekonstruksjon av en hendelse/del av en hendelse, som har eller kan ha medført fysisk skade. Rettsmedisineren deltar for å bistå i tolkning og vurderinger omkring forhold som eksempelvis mulige hendelsesforløp og skadepotensiale. Av og til benyttes dukker i rekonstruksjoner.
Spesielt for dødstedsundersøkelser: Rekonstruksjon av omstendigheter med bruk av dukker er del av den frivillige dødsstedundersøkelsen ved dødsfall hos barn under 4 år. Denne type rekontruksjon tilbys rutinemessig og ledes av den politifaglig kyndige dødsstedsutrederen, men er ikke formelt en rekonstruksjon rekvirert av politiet, derimot en rekonstruksjon som del av helsetjenesten dødsstedsundersøkelse.
Ved mistenkelige dødsfall hender det at politiet ber om bistand fra rettsmedisiner på funnstedet og/eller åstedet for en handling. Ved deltagelse på åstedsbefaring dreier problemstillingen seg som oftest om undersøkelse av den avdøde, for om mulig raskt å kunne gi vurderinger om dødstidspunkt, dødsmåte og type vold. Slik undersøkelser rekvireres stort sett der politiet har få eller uklare opplysninger om hendelse og gjerningsperson, og trenger bistand for å gjøre riktigere vurderinger så tidlig som mulig i etterforskningen av dødsfallet.
Noen rettsmedisinere er tilknyttet Universitetet i Oslo i vitenskapelige bistillinger. Disse har undervisningsplikt for medisinstudenter. Andre leger ved seksjonen underviser også i begrenset grad i ulike rettsmedisinske emner for medisinstudenter.
Rettsmedisinerne underviser videre regelmessig ved politihøyskolen og ved andre helsefaglige utdanninger som ambulansepersonell. Undervisning for oppdragsgivere og samarbeidspartnere er noe vi ser er av stor verdi for bedre samarbeid. Rettsmedisinerne og forskerne deltar også med faglige innlegg på fagmøter, konferanser og seminarer. Mer informasjon om rettsmedisinsk forskning finner du på OUS-research.no