Politi - rettstoksikologiske analyser
Prøver tatt av politiet ved mistanke om straffbare forhold som eksempelvis rus hos bilførere, voldsutøvere, overgrepsoffer eller ved spørsmål om brudd på legemiddelloven.
Last ned aktuelt bestillingsskjema, fyll ut og send til rettstoks@ous-hf.no eller pr post til:
Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS HF
Seksjon for rettstoksikologiske støttefunksjoner
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Påvirkningssaker gjelder spørsmål om ruspåvirkning hos enkeltpersoner i forbindelse med straffbare handlinger. De fleste sakene gjelder spørsmål om påvirkning knyttet til Vegtrafikkloven, men vi får også tilsendt andre saker der ruspåvirkning kan spille en rolle, for eksempel voldssaker.
Analyseresultat fra blodprøver er med å danne grunnlag for å vurdere påvirkning. Det skal derfor alltid sendes inn blodprøver ved spørsmål om dette. I saker som gjelder vold, overgrep og annet ønskes urinprøve i tillegg til blodprøve. Ved mistanke om påvirkning som kan ha strafferettslige konsekvenser skal det i regelen gjennomføres en klinisk legeundersøkelse.
To blodprøvetakingstidspunkt ved mistanke om påvirkning av alkohol i saker som omhandler vegtrafikkloven.
Å ta blodprøver på to ulike tidspunkter er tid- og ressurskrevende, og prioritering av ressurser må vurderes av politiet i den enkelte situasjon. Generelt kan man si at alle saker kan løses med 1 måletidspunkt, men at 2 tidspunkter kan være nyttige i følgende situasjoner:
- Påstått inntak etter kjøring: Etanol er sjeldent stigende mellom 2 målinger fordi konsentrasjonen vanligvis når toppen kort tid etter inntak. Konsentrasjonen av etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS) stiger saktere. I forbindelse med sakkyndige uttalelser analyserer vi derfor for EtG og EtS. Konsentrasjonene av EtG- og EtS-, og eventuell stigning mellom to tidspunkter, kan gi verdifull informasjon om inntakstidspunkt og inntatt mengde alkohol, men er ikke avgjørende i alle saker. Saker der det påstås at det har blitt drukket kun etter kjøring og ikke før, er spesielt god egnet.
- Lang periode mellom blodprøve og kjøring: Måling på to tidspunkter tillater oss å beregne siktedes individuelle forbrenningshastighet for alkohol. Den er som oftest høyere enn den minste forbrenningshastighet som legges til grunn når individuell eliminasjonshastighet ikke kan beregnes. Ved tilbakeregning utgjør dette en betydelig forskjell kun når det er lengre tid mellom kjøring og blodprøvetaking. Som tommelfingerregel kan man si at to blodprøver er aktuelt ved mer enn 3 timer mellom kjøring og prøvetakingen. Desto flere timer siden kjøring, desto viktigere kan det være å ta to prøver.
Det må minst være 20 minutter mellom de to blodprøvetakingspunktene.
Analyser som forteller om en person har inntatt rusmidler baserer seg i all hovedsak på urinprøver. Det skal derfor alltid sendes inn urinprøver i disse sakene. Årsaken til at det brukes urin er at de fleste stoffer (eller omdannelsesprodukter av disse) lar seg gjenfinne i urin lenger enn i blod. Blodprøver skal ikke sendes inn rutinemessig i brukssaker.
Rekvisisjonsskjemaet er merket med en unik strekkode for identifikasjon. Den samme strekkoden er trykket på prøve-etikettene som henger som et vedlegg på skjemaet. Rekvisisjonene er utformet for optisk lesning, og det skal derfor kun benyttes originaler. For bestilling, bruk bestillingsskjemaet for politi - prøvetakingsutstyr.
Den kliniske undersøkelsen bør i regelen alltid utføres ved mistanke om påvirkning som kan ha strafferettslige konsekvenser. I saker der det er spørsmål om påvirkning i forbindelse med andre forhold enn bilkjøring, skal det alltid utføres klinisk undersøkelse.
I veitrafikksaker der det er påvist ett eller flere rusgivende legemiddel over straffbarhetsgrensen, og legemiddelet er brukt i samsvar med forskrivning, kan resultatet av den kliniske undersøkelsen bli tillagt stor vekt i forbindelse med den sakkyndige vurderingen. Undersøkelsen kan også bli tillagt stor vekt i tilfeller der det er påvist legemidler med ruspotensiale som ikke inngår i faste grenser. I veitrafikksaker der det ikke mistenkes rus som følge av andre stoffer utover etanol, er ikke klinisk undersøkelse nødvendig.
Dersom politiet anmoder om assistanse til å ta blodprøve og utføre klinisk undersøkelse, trer legen ut av rollen som behandlende lege og over i en sakkyndig rolle. Det innebærer bl.a. at opplysninger som kommer frem i denne sammenhengen skal gis videre til politiet, og ikke er underlagt vanlig taushetsplikt.
I forbindelse med den kliniske undersøkelsen spør legen prøvegiver bl.a. om hvilke rusmidler/medikamenter som er inntatt i forbindelse med den aktuelle hendelsen, og om jevnlig bruk av medikamenter/rusmidler. Det er viktig for vurdering av analysefunnene at dette utfylles så nøyaktig som mulig, medregnet tidspunkter for inntak, mengde medikament/rusmiddel og inntaksmåte.
Den kliniske undersøkelsen blir ofte fremlagt som bevis for retten.
Konsentrasjonsbestemmelser av stoffer er alltid basert på to uavhengige uttak fra prøven og to uavhengige analysemetoder. Dette er en grunnregel i alle rettstoksikologiske analyser.
Etter innsending av prøve vil man få skriftlig tilbakemelding innen ca. 3 uker etter at saken er mottatt ved avdeling for rettsmedisinske fag. I enkelte tilfeller kan svartiden være lenger.
Påvirkningssaker
Dersom ikke annet er indikert på rekvisisjonen, analyseres saken på etanol (alkohol).
Ved mistanke om påvirkning av andre rusmidler enn etanol (alkohol), må dette krysses av på rekvisisjonen. Innsendt blodprøve vil da i tillegg bli undersøkt i hht. standard analyseprogram. Standard analyseprogram inkluderer samtlige stoffer som inngår i faste konsentrasjonsgrenser for føring av motorkjøretøy i tillegg til flere andre.
Enkelte stoffer som ikke er inkludert i standard analyseprogram kan rekvireres i tillegg (angis på Rekvisisjonen). Man må da påregne at saken tar lenger tid.
Svarbrevet
Avdeling for rettsmedisinske fag sender tilbake inneholder oversikt over eventuelle påviste stoffer og deres konsentrasjoner. I enkelte saker kan det synes å være behov for en sakkyndig vurdering, og da vil dette gå frem av svarbrevet. Politiet kan da vurdere å sende inn sakens dokumenter og anmodning om sakkyndig vurdering.
Saker som gjelder rusmiddelbruk
Urinprøver fra politiet analyseres i hht. standard analyseprogram. Analyser som ikke dekkes av standard analyseprogram kan angis på rekvisisjonen under ”andre stoffer”. Ta kontakt på telefon ved spørsmål om stoffer som ikke inngår i analyseprogrammene. Man må påregne noe økt svartid ved spesielle analyser.
Alle prøver analyseres på kreatinin og pH (surhetsgrad) for å kontrollere at prøven virkelig er en urinprøve og at den er egnet for analyse.
I svarbrevet vil hvert stoff oppgis som ”ikke påvist” eller ”påvist”.
Oslo Universitetssykehus avgir ofte sakkyndig rapport i tilknytning til rettstoksikologiske oppdrag.
Ved anmodning om sakkyndig vurdering er det viktig at kopi av anmeldelsen og andre relevante opplysninger om hendelsen sendes Oslo Universitetssykehus, samt kopi av eventuelt avhør. I avhøret bør det fremkomme opplysninger om siktedes forhold til rusmidler og medikamenter, når siste (eventuelt nest siste) inntak av de aktuelle stoffene fant sted, inntakets størrelse og hvordan stoffet ble inntatt.
Fra 01.02.12 er det innført faste konsentrasjonsgrenser i blod for en rekke andre stoffer enn alkohol. Dette reduserer behovet for individuell vurdering av påvirkning i straffesaker som omhandler kjøring i påvirket tilstand. I en del saker vil det fortsatt være behov for en individuell vurdering og da vil det i svarbrevet anbefales at kopi av aktuelle saksdokumenter sendes inn for sakkyndig rapport. Dersom siktede får forskrevet noen av de påviste stoffene av lege, må politiet klart uttrykke hvilke dokumenter den sakkyndige skal legge til grunn ved vurdering av forskrevet behandling (f.eks resept, legeerklæring).
Sakkyndig vurdering kan også anmodes i saker som ikke gjelder påvirkning i henhold til Vegtrafikkloven. Dette kan være spørsmål om forgiftning, uklare dødsfall, påvirkning av legemidler/rusmidler i andre sammenhenger enn ved føring av motorvogn, etc. Det er viktig at alle relevante saksopplysninger oversendes sammen med anmodning om sakkyndig rapport.
Sakkyndige rapporter som avgis i strafferettslig sammenheng, blir kvalitetssikret av Den Rettsmedisinske Kommisjon (DRK).