Forskning
Forberedelser til pasient-konsultasjoner krever andre tilnærminger enn å lese pasientens journalnotater og oppdatere seg på diagnosekunnskap. Denne studien har sett nærmere på hvordan rådgivere ved to nasjonale kompetansesenter for sjeldne diagnoser forbereder ansikt-til-ansikts konsultasjoner med pasienter som har en sjelden diagnose.
I forbindelse med studien ble fem erfarne rådgivere med ulik helsefaglig bakgrunn; lege, fysioterapeut, pedagog og sosionom, intervjuet. Alle rådgiverne hadde mer enn 20 års praksis i sitt yrke, og lang erfaring som rådgivere (9-17 år). Intervjuene ble deretter analysert fra et fenomenologens perspektiv.
Utdragene som er valgt i den vitenskapelige artikkelen, belyser spesielt prosessen med å forberede seg til en ansikt-til-ansikts pasientkonsultasjon. En rådgivers viktigste rolle i et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser er å tilby koordinerte støttetjenester til folk med langvarige hjelpebehov. I tillegg tilbyr de utfyllende, diagnosespesifikk informasjon som ikke er lett tilgjengelig eller godt kjent i det generelle helsevesen, samt kurs relatert til brukernes medisinske diagnoser.
Rådgivning på sentre for sjeldne diagnoser kan involvere en rekke utfordringer, fra forespørsler om diagnosespesifikk medisinsk informasjon til mer eksistensielle spørsmål: frykt for død, lindring av smerter og hvordan man kan håndtere og mestre situasjoner i hverdagen med en kronisk tilstand.
Rådgivning krever ikke bare fagkunnskap om diagnosen og dens medisinske implikasjoner, men også forståelse av den sjeldne tilstandens mulige innvirkning på en persons identitet, verdier og selvtillit.
Funn fra undersøkelsen understreker betydningen av å forberede og være forberedt, og samtidig gi oppmerksomhet til den mangefasetterte, komplekse og tvetydige prosessen det er å forstå et annet menneske. Forberedelser til slike konsultasjoner viser seg å kreve tilnærminger som er gjennomtenkte, fleksible og empatiske.
Funnene fra studien antyder viktigheten av at helsepersonell forbereder seg på en konsultasjon på andre måter enn kun å lese pasientens journal eller oppdatere sin medisinske kunnskap.
Helsepersonell trenger å være klar over hvilke begrensninger en slik ensartet kunnskap gir. Like viktig som å lese journal, gitt den tiden de har tilgjengelig, er å forberede hvordan samtalen kan skape åpenhet: en møteplass for deling og påfyll av innhold. Dette krever nysgjerrighet og genuin interesse fra rådgiverens side på hva innholdet i konsultasjonen skal være. Man må gjøre seg klar til å bli overrasket, åpne opp for det uforutsigbare.
Forberedelse til det uforutsigbare innebærer å klare å skape en atmosfære der det er mulig å snakke rett fra hjertet og si ting som ikke er planlagte. Funn fra undersøkelsen støtter ideen om at helsepersonell trenger å strebe etter en holdning som gjør at de kan se utover pasientens «annerledeshet» og det som allerede finnes i journal, for å møte det «egentlige» mennesket. Det bør ikke stilles forventninger til hvilket «produkt» en konsultasjon gir. Det som har betydning er hva konsultasjonen skaper i seg selv.
Av:
Wibeche Ingskog
Wenche S. Bjorbækmo
