Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Utredning og miljøterapeutisk tilnærming

Angstlidelse hos en ungdom med autisme, alvorlig utviklingshemming og selvskadende atferd

Kunnskapen om utredning av angstlidelser hos personer med autisme, alvorlig utviklingshemming og begrensede verbalspråklige ferdigheter er svært begrenset. Kunnskapen om eventuell behandlingstilnærming ved slik problematikk er enda mer begrenset. I en ny kasusstudie beskrives en tilnærming til utredning og tiltak ved angst hos en ungdom i denne gruppa som også hadde alvorlig selvskadende atferd. Etter endring av tilnærming ble det observert en klar nedgang i frekvensen av selvskadende atferd, pasienten kommuniserte mer verbalt og viste flere tegn på økt trivsel.

En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Sissel B. Helverschou, Arvid N. Kildahl, Trine Lise Bakken og kollegaer undersøkte om angst kunne være en av de underliggende årsakene til selvskading hos en pasient. Her fra en konferanse i 2017.

Arvid Nikolai Kildahl, NevSom​.

Artikkelen beskriver hvordan utredningen ble bygget opp og gjennomført, inkludert hvilke momenter som ble vektlagt i vurderingen av om angst kunne være en av de underliggende årsakene til pasientens selvskading. Det ble i dette tilfellet vurdert som sannsynlig at angst bidro til å utløse selvskading hos pasienten. Det ble også vurdert som mulig at noe av pasientens selvskading var knyttet til en mulig traumereaksjon utviklet som konsekvens av inngripende, fysiske tvangstiltak for å håndtere selvskading, og at denne traumereaksjonen kunne ha bidratt til å opprettholde eller forverre pasientens vansker. En endring av det miljøterapeutiske arbeidet rettet mot å redusere angst og dempe den mulige traumereaksjonen ble iverksatt, og det ble observert en markant reduksjon i selvskadende atferd og en signifikant reduksjon på symptommål knyttet både til psykisk lidelse og atferdsvansker.

Det er ikke mulig ut fra en slik studie av et enkeltkasus å trekke konklusjoner om årsakssammenhenger, verken når det gjelder årsakene til selvskading eller om den endrede tilnærmingen var årsaken til reduksjon av selvskadende atferd. Resultatene tyder imidlertid på at det er fullt mulig å identifisere angstplager hos personer med autisme, alvorlig utviklingshemming og selvskadende atferd. Resultatene tyder videre på at det bør gjennomføres kartlegging av symptomer på psykiske vansker hos personer i denne gruppa som utviser alvorlig selvskadende atferd. I forlengelsen av funn fra en rekke tidligere studier på selvskading i denne gruppa, tyder også disse resultatene på at angst kan være en av de underliggende faktorene som bidrar til at personer med autisme og utviklingshemming utvikler selvskadende atferd, og understreker behovet for videre forskning på sammenhengene mellom psykiske vansker og slik atferd også hos personer med begrensede verbalspråklige ferdigheter.​

Studien ble gjennomført i samarbeid mellom av fagpersoner ved Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA), Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse (NKUP) og NevSom nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom), alle Oslo universitetssykehus:

Arvid Nikolai Kildahl (PUA, NevSom), Trine Lise Bakken (PUA, NKUP), Espen A. W. Matre (PUA), Jane Hellerud (PUA), Maria Hagen Engebretsen (PUA) og Sissel Berge Helverschou (NevSom).

Referanse

Studien er åpent tilgjengelig og kan leses i sin helhet (på engelsk) i International Journal of Developmental Disabilities: Case study: identification of anxiety and subsequent intervention in an adolescent male with autism, severe intellectual disability and self-injurious behaviour.

Til NevSoms nettside

Til NKUPs nettside

Sist oppdatert 13.05.2024