Eksekutive funksjonsvansker og konkrete råd for å avhjelpe dette

Hva er Eksekutive funksjonsvansker (noen ganger forkortet med EF)? 

Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse på flere av de overordnede funksjonene i hjernen, slik som arbeidsminne, oppmerksomhet, konsentrasjon, planlegging og regulering. Har du eksekutive funksjonsvansker kan du streve med å lære deg nye ferdigheter, problemløse, igangsette, planlegge/organisere, gjennomføre og strukturere aktiviteter. Det kan gi vansker med konsentrasjon over lenger tid og å veksle mellom oppgaver. Det kan bli problematisk å få oversikt over komplekse situasjoner og med å tilpasse deg uforutsette hendelser og endrede krav i hverdagen. Arbeidsminnet påvirkes ofte og dette er en del av hukommelsen som er viktig når du skal midlertidig lagre og bearbeide informasjon.  

Eksekutive funksjonsvansker påvirker også utvikling av sosiale og emosjonelle ferdigheter. Har du nedsatte eksekutive funksjonsvansker vil du kunne streve med å tilpasse egen atferd, ta andres perspektiv, vente på tur, lese signaler og forstå andres atferd, og regulere egne følelser. Noen kan da få nedsatt dømmekraft, nedsatt impulskontroll og begrenset innsikt. 

Kompensasjon for kognitive vansker hos personer med CNS-hypersomnier kan være 

En tilpasset studiehverdag, i form av oppsummeringer fra lærer/andre, hjelp til planlegging og organisering av arbeid (dagsplan/ukeplan), fleksibilitet for oppmøte og innleveringsfrister vil være god tilrettelegging. Redusert oppgavemengde og lekser/oppgaver som utføres på skolen/arbeid og utvidet tid på prøver og eksamen er ofte nødvendig. To sett bøker kan spare krefter fordi du slipper å bære tungt, og du får mer overskudd generelt. Muntlige høringer er praktisk lettere enn skriftlige prøver. Personer med narkolepsi har god effekt av powernaps for å ha en god våkenhet, hvis ikke blir de veldig trette og da reduseres også eksekutivfunksjonene. Derfor er det anbefalt å ha tilgang til et egnet sted for jevnlige planlagte korte sovepauser (powernaps). 

Finnes det noen konkrete råd for nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet? 

Hvis du har oppmerksomhetsvansker, kan det være utfordrende å jobbe med oppgaver over lang tid. Du kan streve med å få med deg det som sies og kommer derfor ikke i gang med oppgaver. Noen oppgaver kan virke overveldende og du kan bli usikker på hvor du skal begynne. Det er også lett å bli avledet av lyder og andre distraksjoner i omgivelsene. Selv om du har sviktende oppmerksomhet, trenger ikke det bety at du har dårlig hukommelse, men det kan være vanskelig å tilegne seg informasjon når den blir gitt. Da anbefales tilretteleggingstiltak som skaper struktur, orden, rutiner og forutsigbarhet. Rådene er tilpasset og hentet fra Kognisjon | Kunnskapsbanken. 

1. Kortfattede skriftlige arbeidsinstruksjoner. 
2. Ryddige omgivelser.
3. Tydelig informasjon om oppgavens start, utførelse, rekkefølge og avslutning.
4. Hjelp til å prioritere arbeidsoppgaver.
5. God tid til innøving av rutiner med mange repetisjoner.
6. Visuelle dagsplaner, ukeplaner, tidsrammer, påminnelser fra mobiltelefon og sjekklister.
7. Gjøre en oppgave ferdig før neste oppgave.
8. Utvidet tid til gjennomføring av oppgaver eller møter, slik at du får med deg informasjonen.
9. Tydelig møtestruktur med agenda og referat i etterkant.
10. Mulighet til å forberede deg, som å få tilsendt skriftlig materiell i forkant.
11. Kortere arbeidsøkter. Noen trenger pauser, mens andre trenger hyppig aktivitetsskifte for å holde våkenhetsnivået oppe.
12. Legg konsentrasjonskrevende oppgaver til tider hvor du er mest opplagt.  
13. For noen kan samarbeid i par eller mindre grupper, forhindre avsporing og gi mulighet til å observere andres strategier for oppgaveløsning. For andre kan det imidlertid virke forstyrrende å jobbe sammen med flere.
14. Bruke flere innlæringskanaler: lydopptak, praktiske øvelser, lydbøker + lese og ta notater.
15. Minimalisere forstyrrelser (eget kontor eller noice cancelling headphones reduserer støy). 

Finnes det noen konkrete råd ved redusert innlæring og hukommelse? 

Hukommelse er evne til å innkode, lagre og huske informasjon. Vi har både en korttidshukommelse og en langtidshukommelse. Noen synes det er utfordrende å lære nye ting, mens andre strever med å huske det de har lært tidligere. Vansker med hukommelse er ikke et entydig begrep. Vanskene kan skyldes svikt i oppmerksomhetsfunksjoner eller svikt i evnen til å analysere og tilegne seg informasjon. Det kan også skyldes nedsatt psykomotorisk tempo, og kan da løses ved at du får bruke mer tid til å tilegne deg informasjon. Rådene er tilpasset og hentet fra Kognisjon | Kunnskapsbanken. 

1. Kortfattede skriftlige arbeidsinstruksjoner. 
2. Tydelig informasjon om oppgavens start, utførelse, rekkefølge og avslutning.
3. Visuelle dagsplaner, ukeplaner, tidsrammer, påminnelser fra mobiltelefon og sjekklister.
4. Ha gode rutiner som gir struktur og oversikt.
5. Forberede ting som skal skje i god tid.
6. Gjøre en oppgave ferdig før neste oppgave.
7. Noen husker lettest muntlig informasjon, andre trenger å bli vist eller bruke bilder for å huske.  
8. Opplæring bør i størst mulig grad gis individuelt og ikke i gruppe.  
9. Legg konsentrasjonskrevende oppgaver til tider hvor du er mest opplagt.
10. Mange repetisjoner øker sjansen for at informasjonen huskes (mengdetrening).
11. Feilfri læring er det motsatte av læring ved prøving og feiling. Bli vist hvordan det skal gjøres riktig med en gang, og repeter det til det sitter. 
12. Hukommelsesteknikker kan gjøre det lettere å huske. Eks assosiere en annen du kjenner med samme navnet når du skal lære deg et nytt navn.  

Finnes det noen konkrete råd for vansker med å planlegge og organisere? 

Mange med narkolepsi, idiopatisk hypersomni og Kleine-Levin syndrom oppgir at de har vansker med planlegging og organisering. Det påvirker dem ofte i hverdagen og gjør det vanskelig å holde oversikt og få gjort det de skal. Da er det viktig å lage en “ytre struktur”, som gir forutsigbarhet og orden. Rådene er tilpasset og hentet fra Kognisjon | Kunnskapsbanken. 

1. Smarttelefon kan gi oversikt og påminnelser ved å legge inn instrukser og planer.
2. Bruk korte skriftlige arbeidsinstruksjoner med konkret informasjon om hvordan en oppgaves start, utførelse, rekkefølge og avslutning.
3. Visuelle dagsplaner, ukeplaner, tidsrammer, påminnelser fra mobiltelefon og sjekklister.
4. Sjekklister kan bidra til at du innarbeider rutiner for å kontrollere utførelsen av eget arbeid, både med hensyn til at oppgaver blir gjennomført, og at de blir gjennomført på en god måte.  
5. Store oppgaver bør deles opp i mindre deloppgaver. Konsentrer deg om en oppgave av gangen. Kjedelige og monotone oppgaver bør stykkes opp, slik at du gjør mer motiverende oppgaver inni mellom. Dette for å ikke miste fokus.  
6. Når rutineoppgaver er innlært, kreves det generelt ikke eksekutive funksjoner for å utføre dem.  
7. Det kan være nyttig å starte med en aktivitet/tema du har lyst til, deretter en oppgave som ikke er så interessant. Og kun når den er utført, kan du gjøre en mer lystbetont aktivitet igjen.  
8. Møter bør forberedes godt, og ha en klar skriftlig struktur og plan for hva som skal tas opp.
9. Prøv å tydeliggjøre oppgavefordeling og hvem som har ansvar for hva.
10. Forsøk å unngå tidspress og stress. Bruk tidsrammer som hjelp til å organisere tidsbruken.
11. Forsøk å unngå uforutsette hendelser og krav. 

Finnes det noen konkrete råd for nedsatt psykomotorisk tempo? 

Har du nedsatt psykomotorisk tempo og mental effektivitet, trenger du ofte lenger tid på å oppfatte og bearbeide informasjon. Det kan likne på nedsatt hukommelse, men det handler om at du ikke får med deg informasjonen som gis, fordi det går for fort. Rådene er tilpasset og hentet fra Kognisjon | Kunnskapsbanken. 

1. God tid til å utføre arbeidsoppgaver. 
2. God tid til å øve inn rutiner gjennom mange repetisjoner. 
3. En oppgave om gangen. 
4. Mengden informasjon bør tilpasses, slik at det blir tid til å fordøye/bearbeide det. 
5. Distraherende stimuli fra omgivelsene bør begrenses. 
6. Bruk funksjoner som “opplesing av tekst” og “tekst til tale” som finnes i de fleste mobiler og pc. 
7. Legg konsentrasjonskrevende oppgaver til tider hvor du er mest opplagt. 
8. Ha gode rutiner som gir struktur og oversikt. 
9. Forbered ting som skal skje i god tid. 

Finnes det noen konkrete råd for vansker med å ta initiativ og å komme i gang? 

Mange strever med å komme i gang og starte oppgaver de skal gjøre, selv om de egentlig har lyst. De føler seg fort overveldet og blir usikker på deler av aktiviteten, og lar derfor være å begynne på den. Rådene er tilpasset og hentet fra Kognisjon | Kunnskapsbanken. 

1. Lag en tydelig dagsplan, med påminnelser/alarmer om når en oppgave starter, enten digitalt eller i form av tekst eller visuelt bilde på tavle (whiteboard). 
2. Vær realistisk med hvor lang tid hver del/oppgave tar. 
3. Lag oppskrifter og sjekklister som du kan følge stegvis i prosessen mot å fullføre en oppgave.
   • Dette kan redusere vansker med igangsetting ved å tydeliggjør det første nødvendige steget for å komme i gang. Legg frem utstyret som trengs på forhånd. 
   • Dette bidrar til at du innarbeider deg rutiner for å kontrollere utførelsen av eget arbeid, både med hensyn til at oppgavene blir gjennomført og gjort på en god måte.  
4. Del opp oppgaver, slik at de føles overkommelige.
5. Det er lettere å innarbeide faste rutiner som følges ofte.
6. Det er lettere å starte med lystbetonte oppgaver. 
7. Å jobbe i grupper kan gjøre det lettere å komme i gang.
8. Forsøk å unngå tidspress og stress.
9. Bruk tidsrammer som hjelp til å organisere tidsbruk.
10. Forsøk å unngå uforutsette hendelser og krav.  

Finnes det noen konkrete råd for vansker med manglende energi og mental tretthet?                      

Noen med narkolepsi, idiopatisk hypersomni eller Kleine-Levin syndrom oppgir at de raskere blir slitne og at de går tom for energi tidligere enn før. Det kan skilles mellom fysisk og mental tretthet. Vansker med konsentrasjon er typisk tegn på mental tretthet, men det kan tilrettelegges for dette gjennom gode strategier. Et viktig poeng er å unngå handlinger som i realiteten bygger ned, fremfor å bygge opp energi. Gradvis opptrapping og et stimulerende aktivitetsnivå er viktig for hjernen og kroppens muskler. Rådene er tilpasset og hentet fra Kognisjon | Kunnskapsbanken. 

1. Finn en balanse mellom aktivitet og hvile. Hva tapper og gir energi hos deg? 
2. Lag realistiske planer som står i forhold til den energien du har til rådighet. 
3. Ta en pause i tide – praktiske gjøremål/ærend, frisk luft, gå et annet sted for å få ro.  
4. Observer når på dagen du har mest energi. Oftest er dette på starten av dagen for mange. Krevende oppgaver bør legges på tidspunkter der du er mest opplagt.  
5. Det anbefales kortere arbeidsøkter og regelmessige pauser. Har du redusert arbeidstid anbefales det flere reduserte dager, fremfor få og fulle dager.  
6. Sørg for fast døgnrytme, som gir nok søvn om natten. Unngå soving på dagtid (med mindre du har narkolepsi og trenger powernaps). 
7. Hvile kan også være skifte av en aktivitet. Noen få ny energi ved fokusendring.  
8. Sørg for et jevnt blodsukker og sunn kost, som bedrer utholdenheten.  
9. Lett mosjon virker ofte gunstig på kroppen.  
10. Be om en gjennomgang hos lege, for å utelukke eventuelle mangler, andre sykdommer eller mulige bivirkninger av medisiner som gir tretthet. 

Artikkelen er skrevet av Therese Nordling, spesialist i klinisk pedagogikk ved NevSom. 

Rådene er tilpasset og hentet fra Kunnskapsbanken hos NAV, en kunnskapsbank om hjelpemidler og tilrettelegging.

Publisert august 2024.