Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Ekspertsykehuset

Drypperten er tilbake!

Vi risikerer å få den høyeste forekomsten av gonoré siden 70-tallet i 2023. Gonore kan smitte til urinrøret, skjeden, anus og halsen. Kun halvparten av kvinner med gonore får symptomer. 90 prosent av menn har symptomer hvis de har infeksjonen i urinrøret. Da drypper det gulgrønn utflod ut av penis, derav navnet «dryppert»!  Spesielt utsatt er unge kvinner med risiko for å få bekkeninfeksjon.

En mann som sitter på en stol med et nettbrett og en kvinne som står bak ham
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock

Tekst av: Åse Haugstvedt, overlege, Olafiaklinikken, OUS og leder av Nasjonal kompetansetjeneste av seksuelt overførbare infeksjoner (NKSOI). Foto: Jan Egil Sandstad, Harald Moi, OUS og Shutterstock

Bilde av Åse Haugstvedt

Åse Haugstvedt, overlege. Foto: Jan Egil Sandstad

I fadderukene i august 2022 ble det registrert en økning av gonoretilfeller, spesielt blant unge studiner i Bergen.

Forekomsten fortsatte å øke i løpet av høsten i hele landet og i 2022 ble det meldt totalt 1857 gonoretilfeller, hvorav 499 var blant kvinner.


I 2003 var det 35 tilfeller blant kvinner – i løpet av 20 år var det altså en 14 ganger økning av gonoré blant kvinner! 

Økningen ser dessverre ut til å fortsette i 2023, det er allerede meldt 193 tilfeller blant kvinner etter kun to måneder med registrering (per 07.03.23).​

​​Hva kan skje hvis du får gonoré?

​Gonoré skyldes en bakterie som kalles gonokokker. 90 prosent av menn som får infeksjonen i urinrøret får symptomer med svie ved vannlating og rikelig med dryppende gulgrønn utflod, derav navnet «dryppert». 

Uttrykket «å pisse piggtråd» er ganske beskrivende for hvordan menn kan oppleve å ha infeksjonen. 

Bilde av penis

Foto: Harald Moi, OUS

Kvinner derimot trenger ikke å få symptomer, faktisk har bare halvparten symptomer i form av endring i utfloden og ubehag fra skjeden.

Dersom du går med en ubehandlet gonoré kan en få komplikasjoner i form av bekkeninfeksjon eller betennelse i bitestiklene, noe som igjen kan medføre problemer med å få barn. 

I verste fall, men heldigvis sjeldent, risikerer man en alvorlig infeksjon med leddsmerte, hudlesjoner, feber («blodforgiftning»), eventuell infeksjon i hjertet, rundt leveren, eller hjernehinnebetennelse.

Jo mer antibiotika vi bruker i samfunnet mot gonoré, jo større blir risikoen for resistens, det vil si at gonokokkene blir motstandsdyktige mot antibiotikaen. 

Gonokokkene er «flinke» til å utvikle resistens, mye dyktigere til dette enn for eksempel klamydiabakterien. I dag har vi kun et antibiotikum (ceftriakson) med god effekt, men som må gis i sprøyteform. 

Bilde av test

Foto: Shutterstock

Ute i verden er det for lengst rapportert tilfeller av gonoré som ikke lar seg behandle med ceftriakson.

​​Hvordan kan vi sammen snu utviklingen?

​Du kan teste deg for gonoré gratis hos fastlegen, helsestasjon for ungdom, eller klinikker for seksuelt overførbare infeksjoner. Et tiltak som kan være med på å forhindre smittespredning er det vi kaller smittesporing.

Dersom en person med gonoré har hatt sex med fem personer er det viktig at disse fem blir testet. 

Kanskje bare tre av dem har gonoré, men disse tre kan igjen smitte enda flere hvis de ikke får behandling raskt.

Det virker imidlertid som mange synes det er mer pinlig å gi beskjed om gonoré til sexpartnere enn om klamydia. 

Bilde av kondom i baklomma

Foto: Shutterstock

​​Jeg har hatt unge jenter på kontoret som utbryter «nei, det er flaut, det tør jeg ikke si i fra om» når de får påvist gonoré hos oss på Olafiaklinikken.

Helsevesenet bør derfor ta ansvar for smittesporingen slik at du slipper å si i fra selv.

Men neste gang du har sex kan du jo vurdere å bruke kondom?

Lenker og referanser

​Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner (NKSOI) 

Folkehelseinstituttet; «Bekymringsfull økning i gonoré» (publisert 17.02.23) 

Helsenorge, pasientinformasjon om gonoré

INTERNATIONAL UNION AGAINST SEXUALLY TRANSMITTED INFECTIONS (IUSTI) pasientinformasjon om gonoré

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset på oslo-universitetssykehus.no

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no




Sist oppdatert 16.03.2023