Ekspertsykehuset
Drypperten er tilbake!
Vi risikerer å få den høyeste forekomsten av gonoré siden 70-tallet i 2023. Gonore kan smitte til urinrøret, skjeden, anus og halsen. Kun halvparten av kvinner med gonore får symptomer. 90 prosent av menn har symptomer hvis de har infeksjonen i urinrøret. Da drypper det gulgrønn utflod ut av penis, derav navnet «dryppert»! Spesielt utsatt er unge kvinner med risiko for å få bekkeninfeksjon.
Tekst av: Åse Haugstvedt, overlege, Olafiaklinikken, OUS og leder av Nasjonal kompetansetjeneste av seksuelt overførbare infeksjoner (NKSOI). Foto: Jan Egil Sandstad, Harald Moi, OUS og Shutterstock
I fadderukene i august 2022 ble det registrert en økning av gonoretilfeller, spesielt blant unge studiner i Bergen.
I 2003 var det 35 tilfeller blant kvinner – i løpet av 20 år var det altså en 14 ganger økning av gonoré blant kvinner!
Økningen ser dessverre ut til å fortsette i 2023, det er allerede meldt 193 tilfeller blant kvinner etter kun to måneder med registrering (per 07.03.23).
Hva kan skje hvis du får gonoré?
Gonoré skyldes en bakterie som kalles gonokokker. 90 prosent av menn som får infeksjonen i urinrøret får symptomer med svie ved vannlating og rikelig med dryppende gulgrønn utflod, derav navnet «dryppert».
Uttrykket «å pisse piggtråd» er ganske beskrivende for hvordan menn kan oppleve å ha infeksjonen.
Kvinner derimot trenger ikke å få symptomer, faktisk har bare halvparten symptomer i form av endring i utfloden og ubehag fra skjeden.
Dersom du går med en ubehandlet gonoré kan en få komplikasjoner i form av bekkeninfeksjon eller betennelse i bitestiklene, noe som igjen kan medføre problemer med å få barn.
I verste fall, men heldigvis sjeldent, risikerer man en alvorlig infeksjon med leddsmerte, hudlesjoner, feber («blodforgiftning»), eventuell infeksjon i hjertet, rundt leveren, eller hjernehinnebetennelse.
Jo mer antibiotika vi bruker i samfunnet mot gonoré, jo større blir risikoen for resistens, det vil si at gonokokkene blir motstandsdyktige mot antibiotikaen.
Gonokokkene er «flinke» til å utvikle resistens, mye dyktigere til dette enn for eksempel klamydiabakterien. I dag har vi kun et antibiotikum (ceftriakson) med god effekt, men som må gis i sprøyteform.
Ute i verden er det for lengst rapportert tilfeller av gonoré som ikke lar seg behandle med ceftriakson.
Hvordan kan vi sammen snu utviklingen?
Du kan teste deg for gonoré gratis hos fastlegen, helsestasjon for ungdom, eller klinikker for seksuelt overførbare infeksjoner. Et tiltak som kan være med på å forhindre smittespredning er det vi kaller smittesporing.
Dersom en person med gonoré har hatt sex med fem personer er det viktig at disse fem blir testet.
Kanskje bare tre av dem har gonoré, men disse tre kan igjen smitte enda flere hvis de ikke får behandling raskt.
Det virker imidlertid som mange synes det er mer pinlig å gi beskjed om gonoré til sexpartnere enn om klamydia.
Lenker og referanser
Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner (NKSOI)
Folkehelseinstituttet; «Bekymringsfull økning i gonoré» (publisert 17.02.23)
Helsenorge, pasientinformasjon om gonoré
INTERNATIONAL UNION AGAINST SEXUALLY TRANSMITTED INFECTIONS (IUSTI) pasientinformasjon om gonoré
Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no