Hva med foreldre og venner?

Mange ungdommer opplever at ungdomstiden kan by på utfordringer. Hvis du i tillegg må takle vanskelige og motstridende følelser fordi du har en sykdom, kan det bli ekstra utfordrende.

Forholdet mellom deg og foreldrene dine kan bli ekstra utfordrende når du har en sykdom. De kan kanskje ha mer behov for oversikt over dagliglivet ditt enn foreldre til andre ungdommer. Du på din side kan kanskje i perioder trenge mer støtte og hjelp fra foreldrene dine enn det vennene dine trenger fra sine.

Mens du er syk lever du og foreldrene dine i et tettere forhold enn andre ungdommer og foreldre. Samtidig er ungdomstiden en tid hvor de fleste ønsker å ha litt mer avstand til foreldrene sine og gradvis begynne å prøve seg ut på egenhånd.

De fleste foreldre gjør og sier ting til barna sine fordi de bryr seg om dem. Dine foreldre gjør også det. De er på ditt lag og de vil at du skal ha det best mulig. De tenker sannsynligvis fremover når de bestemmer ting. Du derimot, som annen ungdom, tenker kanskje mest på hva som er best for deg akkurat i dag.

Det er helt naturlig at du og foreldrene dine er opptatt av forskjellige ting. Det kan oppleves vanskelig og frustrerende noen ganger. Kanskje kan dere sammen se på hva det er rimelig at du bestemmer og har ansvaret for selv, og hva det er riktig at de bestemmer over.

Ungdom ønsker å ta ansvar selv, og å frigjøre seg fra foreldre eller andre omsorgspersoner. Selv om du er syk er det viktig at du gjør selvstendige valg, og at du fortsetter å gjøre det du greier selv og snakker for deg selv. Det er en god måte å beholde mest mulig kontroll på. Ikke vær redd for å snakke med oss som jobber her om hvordan du vil ha det.

Forholdet til venner er viktig for alle og særlig for deg som er ung. Det er viktig å bli godtatt og være med i gjengen. De fleste ønsker ikke å skille seg ut fra vennene sine mer enn nødvendig.

Etter at du har fått en sykdom eller symptomer, er du kanskje redd for at enkelte venner ikke skal se på deg som før og ikke vil være sammen med deg? De som virkelig er dine venner, er opptatt av helt andre sider ved deg enn sykdommen. De liker deg fordi du er en god venn som de trives sammen med. Kanskje beundrer de også musikksmaken din, synes du er rå på dataspill, eller flink til å spille et instrument eller noe annet?

Det er bra å holde kontakten med venner mens du er innlagt på sykehuset. Da får du fulgt med på hva som skjer hjemme mens du er borte, og du føler deg mindre utenfor når du kommer hjem igjen. Vennene dine setter også helt sikkert pris på at du deler opplevelsene dine med dem og er åpen om hvordan du har det.

Noen ganger, avhengig av diagnose og hva du ønsker, anbefaler vi at klassen og vennene dine får god informasjon om sykdommen din. På den måten kan man bl.a. hindre misforståelser. Denne samtalen bør være godt planlagt og du bør ha hjelp av en voksen.

Vær åpen!
Åpenhet er viktig og et godt grunnlag for at andre forstår deg bedre. Vi vet at mange ungdommer gruer seg for dette på forhånd, men har god og positiv erfaring med åpenhet etterpå.
Mange synes det er ekkelt å snakke om seg selv. Du behøver ikke det. Du kan for eksempel be foreldrene dine snakke med skolen, eller kanskje du kan snakke med helsesøster og be henne om å informere klassen din? Men husk at det er du som bestemmer hvilken informasjon som skal gis.

Vanligvis hjelper det om andre får vite litt om sykdommen din og hvordan du har det. Klassen din (+ klassestyrer og rektor/undervisningsinspektør) bør også få vite om du ønsker at de skal ta spesielle hensyn til deg. Men "alle" behøver ikke å få vite om "alt". Tenk over hva du tror er viktig at andre vet om sykdommen din for å unngå misforståelser. Du bestemmer selv hvor mye du vil at klassen skal få vite.

Noen finner trøst i en dagbok i en periode hvis de føler seg sårbare og annerledes. Denne kan man betro seg til - også på gode dager. Kanskje har du lyst til å bla tilbake og lese litt om de gode dagene de dagene da alt virket håpløst? Fordelen med å skrive dagbok og kanskje ta bilder fra tiden på sykehuset, er at det etterpå og kanskje flere år etter, kan være lettere å forstå hva du egentlig har vært med på.

Noen finner også trøst i å blogge eller fortelle sin historie i sosiale medier. Tenk nøye gjennom på forhånd hva du synes er greit å formidle til resten av verden. Hvis du tar bilder fra sykehuset der også andre er med, bør du alltid spørre om det er ok før du legger det ut.